– Strender og parker er noen av de tryggeste stedene folk kan samles, sier ekspert.

0
St James's Park i London, våren 2021. Shutterstock

Magnus Blaker i Nettavisen skriver:

Våren har for alvor begynt å innta Norge. Kombinasjonen av temperaturer opp mot 20 grader, og forbud mot å samles hjemme i hovedstaden, gjorde at parker i helgen yret av liv.

Å møtes utendørs er nettopp det som er anbefalingen fra FHI.

Men i likhet med våren i fjor, ble ansamlinger fulgt av oppstyr i sosiale medier om uansvarlighet. NRK Dagsrevyen hadde søndag hovedoppslag med at folk var ute i sola, og direktesending fra en av parkene der statssekretær Saliba Andreas Korkunc (H) i Helsedepartement ble grillet:

– Blir du bekymret? Frykter du et smitteutbrudd?

– Men har politiet vært flinke nok til å slå ned på at folk er for tett og ikke følger smitteverntiltakene?

– Eksisterende bevis støtter den utbredte antakelsen om at risikoen for korona-smitte utendørs er lavere enn innendørs, skrev Oxford-tidsskriftet The Journal of Infectious Diseases i en metastudie i februar.

Det britiske folkehelseinstituttet FHE har kommet til en lignende konklusjon:

«Nye studier som har sett på data fra flere land, fant veldig lite bevis for utendørs smitte av SARS-CoV-2»

Eksperter Washington Post har snakket med angående våransamlinger er krystallklare: Utendørsområder bør sees på som tilfluktssteder i kampen mot virus og restriksjonstrøtthet. Det finnes knapt eksempler på smitte på slike steder.

Kommentar: Tiltak som kollektiv straff

Svært mye av kommunikasjonen fra myndighetene om korona»tiltakene» har hatt sterke over- og undertoner av straff og disiplinering og vesentlig mindre av vitenskaplige og avbalanserte vurderinger. Det er hele tida snakk om «strengere tiltak», «strenge bøter», straff og tvang. Og det underlige er at det ser ut til at mange liker det. Kravet om å «slå ned på» «den uansvarlige ungdommen» kommer ofte fra helt vanlige folk på sosiale medier eller i avisinnlegg. De som har makta og som har brukt den så vilkårlig som vi nå har opplevd i snart 14 måneder er fullstendig klar over dette. Og vår nye regent Bjørn Guldvog er fullstendig klar over dette. Det samme er Raymond Johansen i Oslo.

At tiltak mot parkfester eller ansamlinger utendørs er helt uten forankring i forskning, spiller åpenbart ingen rolle.

Et enkelt forsøk har påvist at vi oppfatter det unormale som normalt skriver Camilla Carlson på dansk TV2.

«Det er kun et års tid siden, at vi krammede hinanden. At vi sejlede op og ned ad åen til fodboldkampe. Og at vi ikke tænkte på to meters afstand, mundbind og håndsprit.

Men har nedlukningen gjort det normale unormalt i dag? Og er det blevet sådan nu, at vi ligefrem føler ubehag, når vi ser store folkemængder og fysisk nærhed?

Det har TV 2 undersøgt i samarbejde med psykolog og ph.d.-studerende Sebastian Kold fra Aalborg Universitet. Forsøget er ikke videnskabeligt, men ifølge forskeren kan man sagtens udlede af resultaterne, at coronavirus har forandret os.»

I det danske forsøket viste man folk blant annet et blide av folk på Roskilde Festival som drikker øl, står tett og synger. Her viste alle forsøkspersonene en kraftig reaksjon. Det kan være overraskelse eller savn. «Når forsøgspersonerne reagerer så kraftigt, kan det også skyldes, at hjernen tænker: “Det er farligt at stå så tæt, det må man ikke”,» sier Sebastian Kold.

Les: Koronatiltakene har allerede forandret hjernene våre

Forrige artikkelAlt gjøres klart til global ødeleggelse – nå er det Arktis
Neste artikkelDødelighet i Storbritannia – hvordan var 2020?