Alt gjøres klart til global ødeleggelse – nå er det Arktis

0
Det strategiske bombeflyet B1 Lancer på Ørlandet flystasjon. Foto: Forsvaret

USA forbereder seg på krig i Arktis, og «kokepunktet» er kanskje ikke langt unna, skriver Brian Cloughley.

Av Brian Cloughley.

Den 8. april bemerket forsidene til de viktigste amerikanske avisene at president Biden var «åpen for kompromiss». Ved første øyekast, ga ordene grunn til optimisme om at Uncle Joe kanskje hadde sett litt fornuft angående internasjonale utviklinger. Han sa “Debatt er velkommen. Kompromiss er uunngåelig. Endringer er garanterte,” som er en dyp og viktig uttalelse som ville vært meget oppmuntrende hvis han mente USAs forhold til Kina og Russland.

Men dessverre, ordene hans henviste til ren innenrikspolitikk, der Det hvite hus forberedte seg på å inngå kompromisser med det sneversynte Republikanske parti som ønsker forsvare forretningsinteresser – spesielt de som driver med våpenproduksjon – på bekostning av mannen i gata. Joe erklærte at han er ”lei av at vanlige innbyggere blir plyndret”, noe som er et forståelig synspunkt. Men retningen han tar i utenrikspolitikk, betyr at disse vanlige borgerne og alle andre i USA og over hele verden lures, og det på en potensielt meget dødelig måte. De lever under en stadig økende fare for å bli tilintetgjort, fordi Joe støtter krigshissere i deres iver etter konfrontasjon og provokasjon, som meget godt kan føre til storkrig.

La det være klinkende klart: Det kommer ikke til å være noe som heter «begrenset» krig hvis militæralliansen USA/NATO fortsetter å tirre og skape fiender av Russland og Kina. Hvis det kommer et sammenstøt med militære styrker, vil opptrappingen skje raskt, og den påfølgende konflikten vil uunngåelig øke risikoen for bruk av atomvåpen, som vil ødelegge planeten.

Scenen som gjøres klar av Washingtons militærindustrielle kompleks og i NATO, Pentagons underkontor i Brussel, inkluderer advarsler om en russisk «oppbygging» i Arktis, som rapportert av CNN. Kanalen siterer en representant fra Pentagon som sier «Russland renoverer flyplassene fra sovjet-tiden og radarinstallasjoner, konstruere nye havner og redningssentre, og bygger opp sin flåte av atomisbrytere og konvensjonelle isbrytere.” Denne aktiviteten pågår faktisk, og pågår på russisk suverent territorium, som ikke har noe med Pentagon eller noen andre å gjøre. Aktiviteten ligner ikke på noe vis det amerikanske militærets «fremskutte militære tilstedeværelse» i utlandet, med rundt 200.000 tropper i over 800 baser rundt om i verden.

USA Today sier at Trump “åpnet flere baser i Afghanistan, Estland, Kypros, Tyskland, Ungarn, Island, Israel, Latvia, Litauen, Luxembourg, Niger, Norge, Palau, Filippinene, Polen, Romania, Saudi-Arabia, Slovakia, Somalia, Syria og Tunisia”, som virker ganske imponerende, men i virkelighetens verden er det helt kontraproduktivt. Og det ser ut til at Uncle Joe ikke kommer til å legge ned noen av dem.

Det er uheldig at så mange av disse basene har vist seg å være helt ubrukelige i praksis, men dette stopper ikke eller bremser ikke Pentagons globale ekspansjon. Til tross for alle basene i Afghanistan, for eksempel, raser fortsatt en kaotisk borgerkrig. Som USA Today bemerker, “Den 19 år gamle konflikten har kostet mer enn to tusen milliarder dollar og mer enn 2300 amerikanske liv. Mer enn 38 000 afghanske sivile er drept. Og likevel kontrollerer Taliban store deler av landet, som fortsatt blir ødelagt av vold … ”Så hva har alle disse amerikanske basene oppnådd? Hva oppnår de noe sted, annet enn frykt og reaksjon fra dem som de er laget for å true?

I en verden som allerede brenner med konflikter, vokser det fram en ny trussel mot freden i Arktis, der USA er innstilt på å øke sine militære evner. Framskutte stasjoneringer og operasjoner har så langt inkludert flyvninger over Barentshavet av USAF B-1 Lancer strategiske bombefly basert ved Ørland i Norge, der den store flybasen “er viktig ikke bare for Norge, men også for NATO. Flystasjonen er basen til F-35A Lightning II Joint Strike Fighter, F-16 jagerfly, B-1B strategiske bombefly, Sea King redningshelikoptre og et sted for E-3A Sentry AWACS …”

Washingtons illevarslende fokus på Arktis er angivelig berettiget av Russlands legitime forbedring av sine forsvarsanlegg på sitt eget suverene territorium. Pentagons offisielle holdning er at «selvsagt observerer vi dette, og som jeg sa tidligere, har vi nasjonale sikkerhetsinteresser der som vi vet at vi trenger å beskytte og forsvare.» Talsmannen erklærte deretter (antagelig uvitende om utplasseringen av amerikanske strategiske bombefly og andre militære operasjoner), at «ingen er interessert i å se at Arktis blir militarisert.»

Arktis har alltid vært en viktig region, men har fått større betydning siden global oppvarming resulterte i omfattende issmelting og åpning av sjøruter, inkludert det som nå kalles Den nordlige sjørruten. Konsernet Arctic Bulk, basert i Sveits, beskriver den som «et skipsrute mellom Atlanterhavet og Stillehavet langs den russiske kysten av Sibir og Det fjerne østen, og krysser fem arktiske havområder. Videre – og aldri nevnt av Pentagon eller amerikanske medier – ligger den utelukkende innenfor Russlands eksklusive økonomiske sone.

Den 5. april kunngjorde Pentagon at «regionen er et viktig område som er viktig for forsvaret av vårt eget hjemland og som en potensiell strategisk korridor mellom Det indiske hav/Stillehavet, Europa og hjemlandet – noe som vil gjøre det sårbart for utvidet konkurranse.»

Det ble ikke forklart hvordan en kommersiell skipsrute kunne påvirke Washingtons «forsvar av hjemlandet», eller hvilken «utvidet konkurranse» det kunne være, men NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg gjorde det klart i Deutsche Welle 22. mars da han sa «Smeltingen av isen i Arktis kan føre til oppvarming av geopolitiske spenninger mellom forskjellige makter i verden. Vi har sett Russlands økte militære tilstedeværelse. De gjenåpner sovjetiske militæranlegg i Arktis.»

Kina er også en trussel, ifølge Stoltenberg, men den viktigste i nord er identifisert som Russland, så i tillegg til amerikanske strategiske bombefly har det vært andre krigsforberedelser som involverer NATO-land, inkludert en utplassering der «U.S. Marines i Marine Rotational Force-Europe 21.1 forbedret sin evne til å kjempe over polarsirkelen under øvelsen Arctic Littoral Strike i Nord-Norge fra 11. til 31. mars.”

Ytterligere konfrontasjon vil omfatte øvelse Northern Edge fra 3.-12. mai, der ifølge US Air Force Times, «Ti tusen tropper vil dra til nordområdene for å øve på hvordan det amerikanske militæret kan reagere hvis ulmende spenninger i Arktis når kokepunktet.»

USA forbereder seg på krig i Arktis, og «kokepunktet» som Air Force Times refererer til, er kanskje ikke langt unna. Det er helt opp til Washington å bestemme hvor lenge militærøvelsene vil fortsette og hvilket nivå de vil nå. Hvis provokasjonene er så ustanselige at de resulterer i lokale skuddvekslinger, er det all mulighet for at opptrappingen vil være rask – og at den kan være endelig.

Løsningen er at Washington bør roe seg, og at president Joe Biden utvider sin innenrikspolitikk til å omfatte internasjonale spørsmål, der “Debatt er velkommen. Kompromiss er uunngåelig. Endringer er garanterte”.


Med velvillig tillatelse fra Brian Cloughley. Cloughley er en veteran fra den britiske og australske hæren, der han bl.a. var offiser på frontlinja i Vest-Tyskland under den kalde krigen, tidligere nestleder for FNs militære oppdrag i Kashmir og australsk forsvarsattaché i Pakistan. Første gang publisert i Strategic Culture Foundation.

Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.

Forrige artikkelDårenes imperialisme
Neste artikkel– Strender og parker er noen av de tryggeste stedene folk kan samles, sier ekspert.
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.