Guldvog: – Ikke sikkert vi kan stemme fysisk i år

0
Skjermdump fra Nettavisens intervju med Bjørn Guldvog.

Vi har sett det komme, men nå er det offisielt. Vår nye regent, Bjørn Guldvog, sier at det ikke er sikkert at vi kan stemme i valglokaler i år. Men professor Bernt Aardal sier det er umulig med elektronisk stemmegivning 13. september.

Koronakommisjonen har uttalt at Erna Solbergs regjering brøt grunnloven da Norge ble nedstengt 12. mars i fjor.

– Det var et grunnlovsbrudd, uttalte Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland da funnene fra granskingen ble presentert tidligere denne uken.

I Grunnlovens paragraf 28 står det at beslutninger i «saker av viktighet» skal fattes i statsråd. Men nedstengningen 12. mars 2020 ble vedtatt av Helsedirektoratet.

«Det er i krisesituasjoner at risikoen er størst for at Grunnloven og menneskerettighetene blir brutt, og at borgernes rettigheter kan bli krenket», ble det advart om i rapporten.

«Helsedirektoratet gir smittevernråd som ikke er faglig forankret hos FHI. Det har ikke direktoratet mandat til å gjøre, og enda verre: Det kan skade befolkningen.» Dette skrev fem eksperter i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Et byråkratisk maktkupp i koronahåndteringen

«Fremtiden mange fryktet for et år siden er her alt. Under ett år tok det å transformere Norge fra en demokratisk rettsstat til en dobbeltstat der rettsstaten er underordnet smittevernstaten.» Dette skrev professor Hans Petter Graver i en uhyre viktig kronikk i Morgenbladet.

Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten

Den som har stått i spissen for dette byråkratiske maktkuppet mot Storting og Grunnlov er helsedirektør Bjørn Guldvog. Og nå tar han seg altså den frihet å angripe sjølve bærebjelken i vårt demokrati, nemlig stortingsvalget. Han sier i intervju med Nettavisen:

– Jeg håper vi skal kunne møte opp fysisk og stemme valgdagen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Nettavisen i intervjuet over.

Helsedirektøren vet bedre enn noen at fremtiden er befengt med usikkerhet:

– Så hvis ikke det lar seg gjøre å stemme ved fysisk oppmøte, er vi jeg helt sikker på at vi skal finne gode løsninger slik at alle får stemt, sier han optimistisk.

– Umulig med elektronisk valg til høsten

Professor og tidligere leder av valglovutvalget, Bernt Aardal, er imidlertid klinkende klar:

– Det lar seg ikke gjøre å gjennomføre et elektronisk valg 13. september 2021, sier Aardal til Nettavisen.

Aardal sier at to valglovutvalg har vurdert dette, og sjøl om han personlig mener at elektronisk stemmegivning vil komme en gang, så er vi ikke forberedt på det nå. Det er både fare for at valget ikke blir hemmelig og at det kan manipuleres.

Men Guldvog, som nå er blitt så varm i trøya som erstatning for «kongen i statsråd» og har fått en sånn rutine med å bryte Grunnloven, tar seg altså retten til å si at det kan bli elektronisk valg til høsten.

Det måtte komme. Nå har møtefriheten, demonstrasjonsfriheten, forsamlingsfriheten og mye av den personlige friheten vært suspendert i over ett år. Vi går mot det andre året uten 1. maidemonstrasjoner og 17. maitog, så da var det jo bare naturlig at stortingsvalget er neste mål på agendaen. Og hva skal vi egentlig med stortingsvalg når vi har Bjørn Guldvog til å diktere oss ned til den minste detalj i dagliglivet?

Forrige artikkelKan vindkraft redde klimaet?
Neste artikkelUSA og NATO skjønner ikke at de er gårsdagens makter
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).