Skal det innføres koronasertifikat krever det et lovvedtak i Stortinget

0

Regjeringa Solberg jobber aktivt med å forberede innføring av et koronasertifikat, og den er blitt så vant til å tro at den både kan være lovgivende, utøvende og dømmende myndighet, at den sikkert også tror at dette kan gjennomføres via en forskrift. Men den gang ei.

Myndighetene tenker å lansere den forenklede utgaven av et koronasertifikat i mai, men ser ut til å ha oversett at det er Stortinget som må beslutte innføring av et koronasertifikat og hva det kan brukes til. Det skriver jussprofessor Hans Petter Graver, stipendiat Mona Naomi Lintvedt, jussprofessor Anna Nylund og jussprofessor Kristin Bergtora Sandvik i en felles ekspertkommentar på Juridika Innsikt.

De fire ekspertene skriver:

Arbeidet med den tekniske løsningen for et koronasertifikat er i full gang og myndighetene tenker å lansere den forenklede utgaven av koronasertifikatet i mai. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF utvikler sertifikatet slik at den tekniske løsningen er på plass innen regjeringen har vurdert og besluttet hva koronasertifikatet kan brukes til. Koronasertifikater er tenkt å inngå i europeisk samarbeid for å bidra til en trygg gjenåpning av Europa. Bruken av sertifikatene vil reguleres av nasjonale myndigheter i de ulike landene. Myndighetene ser ut til å ha oversett at det er Stortinget som må beslutte om innføring av et koronasertifikat og hva det kan brukes til. Dette viser at det fortsatt er slik, som påpekt av koronakommisjonen, at verken regjeringen eller sentrale forvaltningsorganer har spesielt mye oppmerksomhet rettet mot de overordnete prinsippene som omkranser rettsstaten. Resultatet kan bli at koronasertifikatet ikke kan innføres i mai som planlagt.

Konklusjon: Stortinget må vedta en ny lov dersom koronasertifikat skal innføres

Graver, Lintvedt, Nylund og Sandvik gjør så en gjennomgang av det foreliggende lovverket og de prinsipielle etiske, smittevernfaglige, juridiske og samfunnsøkonomiske sidene ved dette. De drøfter også privatlivets fred, diskrimineringsvern og personvern, og trekker følgende konklusjon:

«Konklusjonen er at smittevernloven slik den nå er utformet ikke gir hjemmel til å innføre en ordning med koronasertifikat. Da det heller ikke finnes hjemmel for dette i annen eksisterende lov, blir konklusjonen at en slik ordning bare kan innføres om Stortinget vedtar en lovhjemmel for det.«

Koronasertifikatet kan komme i konflikt med Grunnloven

«Etter Grunnloven § 98 er alle like for loven. Ingen må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Man kan lett tenke seg at unntak fra smittevernrestriksjoner på grunnlag av vaksinasjon kan oppfylle kravet til saklighet. Det er imidlertid langt mer komplisert å avgjøre om og når det ikke vil være uforholdsmessig. Dette kan ikke besvares generelt, men må vurderes konkret for de rettigheter og privilegier et koronasertifikat vil gi. Selv om det ikke uttrykkelig følger av § 98, er det også god grunn til å stille som betingelse i tillegg til saklighet og forholdsmessighet, at en ordning som gjør forskjell mellom mennesker på grunnlag av helseforhold har hjemmel i lov. Dette er et gjennomgående krav for å innskrenke menneskerettigheter, og det er nærliggende å tolke det inn som et krav også der myndighetene innfører en ordning som innskrenker § 98.»

Kommentar:

Hans Petter Graver har fra første øyeblikk, fra før koronaloven ble vedtatt, vist seg som en prinsippfast forsvarer av Grunnloven og folkestyret. Etter hvert har han fått følge av flere andre juridiske eksperter. Her har også Advokatforeningen spilt en viktig rolle da de sto sentralt i den protestbølgen som hindret regjeringa Solberg i å innføre lov om portforbud.

Les: – Erna Solbergs kriselov er demokratisk galskap

Advokatforeningen går hardt ut mot lov om portforbud

Vi tar hatten av for dem alle, og mener at det norske folket skal prise seg lykkelige over at vi i det minste har noen som vet hva en rettsstat og et folkestyre er. Det oppsiktsvekkende er at ingen sentrale politikere har gitt disse juridiske ekspertene sin støtte, men har sittet musestille i båten og latt firkløveret Solberg, Høie, Guldvog og Nakstad herje som de har villet.

Forrige artikkelGudmund Hernes: – En mulig sak for riksrett
Neste artikkelLydriket Norge