oss 100 kroner!
Det er nesten litt mystisk å være vitne til hvor tause vindkrafttilhengerne er blitt det siste halve året. Energiministeren har til og med reagert på MDGs «planer» om utbygging av 100 TWh havvind. Og også SV har begynt å snakke om (uralistisk) havvind (20 TWh i 2030?) – SV har omtrent helt sluttet å snakke om vindkraft i Norge (bortsett fra Heikki Holmås som nå sitter i Multiconsult og har skrevet ei hel bok om nødvendigheten av vindkraft). Men tausheten er egentlig bare tilsynelatende. Politikerne har dempet språkbruken, men i næringen er det virkelig fullt kjør.
Av Odd Handegård.
Den store mengden interne utredninger og rapporter – flere referert her tidligere – sier det meste om realitetene. Det samme gjør en vrimmel av podkaster og seminarer som forbereder «fagfolkene» i kraftnæringen på det som skal komme. Her hviskes det ikke: Norge skal i løpet av de neste 20 årene helst skaffe 100 TWh ny «fornybar» energi (mest vind) for å erstatte fossil energi i transport og industri og i tillegg skaffe energi til ny industri i Norge.
Siste nytt er den merkelige antydningen som – ved en feiltakelse (?) – slapp ut forleden om at Troms Kraft ikke bare ekspanderer organisasjonsmessig sørover i Nordland, men også har som mål å sende mye av det nordnorske vannkraftoverskuddet til Kiruna, der LKAB har planer om å kvitte seg med bruken av fossil energi, 55 TWh i alt. Sverige og Norge klarer ikke denne jobben med dagens ressurser. Og Troms Kraft foreslår i tillegg til eksport av nordnorsk vannkraft, en enorm utbygging av vindkraft i Øst-Finnmark, sentralt i beiteområdene for rein. Statnett har funnet planene interessante…
Jeg kan ikke annet enn å oppfatte energipolitikken som blottet for vanlig logikk. Her hevder myndighetene på den ene siden at Norge mangler minst 100 TWh om vi skal gjøre Norge enda grønnere og ha energi også til ny industri. Og på den andre siden skal vi eksportere det lille kraftoverskuddet vi har (inntil 20 TWh) i tillegg til at vi nå utvider eksportkapasiteten til EU til nesten 80 TWh i året. Regnestykket går ikke opp.
Myndighetenes egentlige strategi har jeg påpekt flere ganger. I stedet for å starte med utbyggingen av den energien som trengs, men som folk flest ikke vil ha (i praksis vindkraft i Norge), starter myndighetene og industrien med å bruke energi vi ikke har (elektrifisering av sokkelen, datasentre, unødvendig elektrifisering i Norge m.m.), slik at det skal oppstå et betydelig kraftunderskudd i Norge. Dette underskuddet kan bare dekkes av en kombinasjon av to tiltak: Mye ny vindkraft i Norge kombinert med import av «elektrisitet» (lagd i hovedsak av kull, gass og bioenergi) fra EU. Ingen av delene vil gjøre Norge grønnere, men begge vil gi norske husstander og industri vesentlig høyere strømpriser. Det er viktig at norske kommunestyrer er klar over denne sleipe strategien før det er for seint.
Det er vanskelig å tolke situasjonen annerledes enn tilstanden før et krigsutbrudd. Myndighetene demper konfliktbeskrivelsene, og snakker mest om andre ting, som hensynet til klimaet og naturen. Men om noen uker kommer regjeringens nye energimelding, og da blir det virkelig spennende – kanskje krigsutbruddet kommer da?
Parallelt med at myndighetene i arbeidet med å «elektrifisere» Norge (vindkraftutbygging og import av stabil fossil energi fra EU – litt av et klimatiltak!), har regjeringen stoppet alle virkemidler som kunne ha bidradd til energieffektivisering: NTNU har beregnet at byggesektoren vil kunne redusere elforbruket med 39 TWh (Kraftoverskuddet kan bare brukes opp én gang.) Og norske husholdninger som bruker 30 % av elektrisiteten fra vannkrafta, får ingen støtte til energitiltak fra Enova – tvert om: Husstandene må betale for Enovas kostnader i Nordsjøen.
Vil myndighetene og kraftnæringen lykkes med planen om å skape et kraftunderskudd i Norge, og å bruke underskuddet som et argument for å bygge 10.000 vindturbiner i Norge?
