oss 100 kroner!
Økonomiprofessor og Nobelpris-vinner Paul Krugman er tatt for sitatfusk av mest banale slag i sin faste spalte i New York Times. For noen år siden ville det ha vært en skandale. Nå møtes saken med solidarisk taushet i hele det liberale maktetablissementet. Ikke ett ord i avisene.
Av Jan Herdal.
For å gi inntrykk av at det amerikanske gruvearbeiderforbundet støtter Joe Bidens grønne politikk plukket Krugman ut følgende del av en lengre setning i et dokument fra forbundet: «a true energy transition that will enhance opportunities for miners, their families and their communities.»
Dette vred han til at forbundet støtter, «i det minste i prinsippet» Bidens grønne politikk, og han syntes det er flott å se at forbundet oppfordrer til en politikk for «kulldistriktene, ikke kulljobbene».
Problemet er at forbundet aldri har verken skrevet eller ment dette, noe som går klart fram av forbundsledelsens imøtegåelse av artikkelen. I en video som ble publisert samme dag artikkelen sto på trykk erklærer forbundsleder Cecil Roberts at det er snakk om ren feilinformasjon.
Se nettsidene til United Mine Workers of America.
Roberts gjør det helt klart at forbundet verken støtter Bidens «New Green Deal» eller hans antikull-politikk. Til og med av den setningen som Krugman bare plukker ut en del av, framgår det klart og tydelig at forbundet både vil ta vare på arbeidsplassene i kullgruvene, og skape nye.
Her er hele setningen på engelsk, Krugmans sitat uthevet:
“The UMWA’s principles for a true energy transition that will enhance opportunities for miners, their families, and their communities are built around three simple goals: preserve coal jobs, create new jobs, and preserve coalfield families and communities.”
Ingen tvil om at Paul Krugman, for øvrig vinner av en økonomipris som ikke er en egentlig Nobel-pris, har drevet skikkelig kirsebærplukking innenfor en enkelt setning. Han vet hva han gjør, og han vet at det ikke holder minstemål for sitater.
Hvorfor griper Krugman til slike skitne knep?
For det første fordi han regner med å slippe unna med det, slik maktforholdene i USA har utviklet seg. For det andre forteller det om desperasjonen i maktsjiktet i et land som er i ferd med å falle fra hverandre i uløselige motsetninger.
