Hjem Internasjonalt

Bøndene trekker seg fra forhandlingene om nitrogenutslipp i Utrecht

0
Bondeopprøret i Nederland fortsetter. Her fra en demonstrasjon i 2022. Shutterstock.

«Likevel fortsetter Utrecht som en dampveivals»

Bondeopprøret i Nederland fortsetter samtidig som myndighetene fortsetter å tvinge gjennom sin hardhendte nitrogenpolitikk. Vi sakser fra Dagelikje Standard.

21. november 2026

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

1700 høringsuttalelser. Sytten hundre nødrop fra mennesker som sørger for maten på bordet vårt og forsøker å redde familiebedriftene sine.

Og hva gjorde provinsstyret i Utrecht onsdag kveld?

Gijs de Kruif, provinsråd fra det kristendemokratiske partiet CDA, overkjørte skamløst 1700 innsigelser fra bøndene og presset sammen med koalisjonen gjennom en bindende grense for nitrogenutslipp for hvert enkelt gårdsbruk.

Landbrukskollektivet i Utrecht har fått nok og trekker seg fra hele forhandlingsprosessen.

For bøndene på landsbygda i Utrecht har begeret vært fullt for lenge siden. Provinsen krever at landbruket reduserer nitrogenutslippene med hele 46 prosent sammenlignet med 2019. Nå har provinsforsamlingen uten å blunke forankret denne knallharde normen for enkeltbedrifter i miljø- og arealforskriften.

På vegne av Landbouwcollectief Utrecht gikk Jeroen van Wijk fra bondeorganisasjonen LTO Noord hardt ut mot provinsmyndighetenes stadige press i en uttalelse til RTV Utrecht:

«I forrige uke la vi fram en konkret vei ut av situasjonen. Da må vi også være ærlige: Slik situasjonen er nå, gir det ikke lenger noen mening for oss å delta i de regionale prosessene».

LTO Noord trakk i sin reaksjon en konklusjon som enhver bonde i Nederland kan kjenne seg igjen i:

«Likevel fortsetter Utrecht som en dampveivals. På et tidspunkt er det nok».

To slag mot det samme gårdsbruket

Det mest opprørende ved denne maktdemonstrasjonen fra Utrecht er det fullstendige administrative kaoset som følger.

Mens regjeringen ønsker å knytte en nasjonal tilnærming til gjødselrettigheter, velger provinsen Utrecht å gå sine egne veier og stiller bøndene til ansvar ut fra hvor stort jordbruksareal de disponerer.

Provinsen Utrecht setter familiebrukene i en umulig situasjon ved å legge sin egen nitrogenstrupeløkke oppå kravene fra Haag.

To myndighetsnivåer med to motstridende beregningsmodeller presser sammen det samme gårdsbruket i kne.

Les også:

Van Essen innrømmer at naturområdene ikke bare handler om nitrogen, og peker på risikoen for skade på bøndene.

Og bondeorganisasjonene forsøkte ikke engang å blokkere prosessen.

En uke tidligere hadde de lagt fram et fullstendig rimelig kompromiss for provinsstyret: Utsett den lammende normen for enkeltbedrifter til det foreligger nasjonale avklaringer. Da vil bøndene fortsette å delta konstruktivt i de regionale prosessene.

Selv dette minimale pusterommet ville provinsledelsen ikke gi dem.

Forsvaret fra CDA-politikeren Gijs de Kruif var et klassisk eksempel på tunnelsynet som preger politikken både i Haag og på provinsnivå.

Han kalte normen for enkeltbedrifter «den juridiske forankringen av hele systemet».

På vanlig norsk betyr det at provinsen først og fremst ønsker et juridisk pressmiddel som den kan vise fram for domstolene.

De Kruif forsøkte deretter å berolige bøndene med påstanden om at normen kanskje ikke engang vil bli nødvendig dersom de regionale prosessene gir tilstrekkelige resultater.

For en fornærmelse mot enhver form for sunn fornuft.

Ingen næringsdrivende vil investere med ro i sinnet når myndighetene allerede har hengt et juridisk sverd over fjøset hans, med beskjed om at det kanskje ikke kommer til å falle.

Et forhåndsregissert skuespill i provinsadministrasjonen

Hvor råtten styringskulturen i provinsadministrasjonen i Utrecht er, ble åpenbart allerede ved begynnelsen av møtet.

Bondepartiet BBB la fram et endringsforslag om foreløpig å fjerne normen for enkeltbedrifter fra forskriften og i stedet styre utslippene på regionalt nivå, men møtte en mur.

Hele opposisjonen eksploderte i protest og lot Volts gruppeleder Amos de Jong lese opp en felles erklæring.

Ifølge opposisjonen tydet alt på at koalisjonen allerede før debatten hadde kastet endringsforslagene deres i søpla. Dermed var hele debatten redusert til en forhåndsregissert forestilling for galleriet.

Les også:

Sør-Holland ofrer fire melkebønder for Natura 2000: De som ikke skriver under, risikerer ekspropriasjon.

Reaksjonen fra Huib van Essen, provinsråd for GroenLinks, overgikk virkelig alt.

Han avfeide opposisjonens sinne med unnskyldningen om at innbyggerne ennå ikke hadde fått anledning til å uttale seg om de nye endringsforslagene.

GroenLinks-politikeren Huib van Essen misbruker hensynet til innbyggerne for å bringe opposisjonen til taushet.

Først blir 1700 innsigelser fra virkelige innbyggere og bønder nådeløst skjøvet til side. Deretter later GroenLinks plutselig som om partiet er bekymret for innbyggernes medbestemmelse, slik at ikke ett eneste forslag fra opposisjonen får en sjanse.

Uten bønder styrer Utrecht over tomme jordbruksområder

BBB-representanten Kees van Vuuren satte ord på akkurat det alle i Utrecht kunne se skje:

«Vi møter gang på gang en mur hos dette provinsrådet».

BBB fremmet deretter et mistillitsforslag i form av en formell kritikk av provinsledelsen, men resten av provinsforsamlingen trakk seg feigt unna. Bare Forum voor Democratie stemte sammen med BBB.

Nå som Landbrukskollektivet pakker sammen og trekker seg, presterer De Kruif å påpeke at enkeltbønder fortsatt gjerne kan delta i møtene på egen hånd.

Dette handler ikke om å bygge broer. Det er ren virkelighetsfjernhet fra en politiker som først ødelegger tilliten og deretter ser forundret på en tom møtesal.

Bøndene i Utrecht har helt rett i at de nekter å fortsette som et fikenblad for sin egen ødeleggelse.

Fjern umiddelbart den provinsielle normen for enkeltbedrifter fra Utrechts miljø- og arealforskrift, legg kravet om 46 prosent reduksjon i nitrogenutslipp på is, og slutt å regulere sunne familiebedrifter i stykker.

Uten bøndene ved forhandlingsbordet er provinsstyret i Utrecht ikke annet enn en gjeng papirflyttende byråkrater som styrer over tomme jordbruksområder.

Tillegg

Den juridiske rammen bak Nederlands nitrogenpolitikk stammer fra EU-direktiver,

Nederland er bundet av flere EU-lover, først og fremst EUs habitatdirektiv (og fugledirektivet), som pålegger medlemslandene å beskytte sårbare naturområder i Natura 2000-nettverket mot forringelse. I tillegg setter EUs nitratdirektiv og takdirektivet for utslipp grenser for hvor mye gjødsel som kan spres og hvor mye ammoniakk et land kan slippe ut.

I mai 2019 slo Nederlands øverste forvaltningsdomstol fast at den nederlandske ordningen brøt med EUs habitatdirektiv. Det førte til umiddelbar stans i tusenvis av bygge- og infrastrukturprosjekter. I januar 2025 ble staten nok en gang dømt i en nederlandsk domstol til å kutte utslippene nok til at minst halvparten av sårbar natur er under tålegrensen innen 2030.

Red.

Forrige artikkelDatabrikker, Kina og krigshaukene
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.