Om å tape ansikt

0
Foto: Shutterstock

«Når ansiktene forsvinner bak masker skjer det noe med fellesskapet,» professor i filosofi Einar Øverenget i en kronikk på NRK Ytring. Øverenget skriver:

Å tape ansikt er å tape verdighet, og selve grunnlaget for menneskets særegne verdighet ligger i vår evne til selvbestemmelse – i vår frihet. Det har å gjøre med de valgene vi tar.

Frihet handler ikke om retten til å gjøre som man vil, men om å anerkjenne seg selv som ansvarlig – som en som gjennom sine valg trer inn i rollen som sin egen autoritet. Det handler også om å anerkjenne andres rett til det samme.

Ansiktet er selve episenteret for vår humanitet.

Men hvorfor knytter vi tap av verdighet til det å tape ansikt?

Ifølge den franske filosofen Emmanuel Levinas er det i ansiktet menneskeligheten viser seg, det er selve episenteret for vår humanitet.

Det er der vi kan oppdage det ansvaret vi har for andre mennesker, og det er på den måten vi kommer i kontakt med det som er særegent for mennesket: Vi oppdager oss selv som ansvarlige for våre liv.

Kommentar: Maskene tar fra oss vår verdighet og vår menneskelighet

Ansiktene våre er en så fundamental side ved det å være menneske. Det er bokstavelig talt vår viktigste kontaktflate med omverdenen. Gjennom ansiktene våre kommuniserer vi glede, sinne, sorg, medlidenhet. Ta fra oss ansiktet, så mister vi alt dette.

For spedbarn og barn er kommunikasjonen med de voksne via ansiktet helt avgjørende for å lære og vokse opp. Hvis barnet fratas synet av de voksnes ansikter forsvinner mye av lærings- og sosialiseringsprosessen.

Øverenget skriver:

Det finnes en rekke psykologiske studier som viser negative effekter når barn møter et ikke-speilende ansikt.

Særlig er de minste barna avhengige av full tilgang til et ansikt for å se, forstå og delta i samspill med andre. Når ansiktet er tildekket, kan det påvirke læring, kommunikasjon, sosial inntoning og evnen til å forstå andres følelser.

Han har rett. Barnet lærer gjennom å immitere. I nyere tid er man blitt klar over speilnevronenes viktige rolle i hjernen. Kunnskap og erfaring overføres ved hjelp av speilnevronene, og det samme gjør empati.

Men når ansiktene forsvinner er det grunn til å anta at denne funksjonen svekkes eller skades.

Dette gjøres med overlegg

Erna Solberg vil ikke fortelle oss hvor hun har fått det fra at vi skal gå med masker. Det vil heller ikke Angela Merkel eller Mario Draghi. Men de vet at det er viktig å pålegge oss det. I Italia risikerer du et bot på 400 euro hvis du går på gata uten maske. Så dette er tydeligvis viktig. Men det foreligger ingen forskning som sier at det er viktig for helsevernet.

Helsedirektoratet advarte mot munnbind i 2009. Nå vil man tvinge det på barn. I sitt hoveddokument om masker klarer ikke FHI å legge fram forskning som viser at det har noen betydning i virusbekjempelsen. Tvert imot heter det (s. 12-13):

The use of facemasks has become highly politicised and controversial internationally and has received a great deal of attention in mass and social media. It is widely perceived to be an effective means of reducing transmission and making it possible to engage in activities where social distancing is not possible. This perception has contributed to a political imperative to encourage or mandate the use of facemasks in the community, despite the lack of robust evidence. (Vår uth. red.)

Det er altså en «utbredt oppfatning» at munnbind er effektivt, og denne utbredte oppfatninga «har bidratt til et politisk imperativ» for å påby bruk av munnbind, til «tross for mangel på robuste bevis». Der ligger altså hunden begravet!

Hensikten er å fremmedgjøre oss, distansere oss mentalt fra hverandre

Vi vet ikke nøyaktig hvem som styrer den globale PR-kampanjen for maskene, men vi vet at den er sentralisert og aggressiv, og vi må anta at de som gjør det har tilgang til de beste psykologene i verden. De vet at de ved å ta fra oss ansiktet, tar fra oss verdigheten, og tar fra oss så mye av vår menneskelighet og kommunikasjonen med hverandre. De vet at de fremmedgjør oss gjennom maskepåbudet. Og da kan vi ikke komme til noen annen konklusjon enn at det er akkurat derfor de gjør det.

Ved å gå med maskene viser vi at vi underkaster oss og at vi godtar at de som sitter med makta tar fra oss verdigheten. Øverenget skriver i sin kronikk at begrepet om å tape ansikt kommer fra kinesisk, og det har han rett i. Jeg har opplevd på nært hold hvor forferdelig ille det er å «ta fra noen ansiktet» i Kina. Men det er mye av det samme i Italia. Det er ikke lov å tro at de som har bestemt dette ikke er klar over hva de gjør. Dette er et overgrep av gigantiske proporsjoner, og det tar ikke slutt før vi gjør opprør mot det.

Forrige artikkelHolocaust-overlever Vera Sharav og Dr. Reiner Fuellmich i samtale om fascisme da og nå
Neste artikkelUSA og regimeskiftekampanjen i Myanmar
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).