Kommunikasjonssjef Håkon Ødegaard i Norsk Folkehjelp svarer Lars Birkelund.
Av Håkon Ødegaard.
Lars Birkelund kommer I Steigan.no 11.april med et langt tilsvar til Norsk Folkehjelps innlegg. I stedet for å svare på vårt innlegg, velger imidlertid Birkelund først å tillegge oss en rekke standpunkter og handlinger, for deretter å angripe disse og til slutt stille oss til ansvar for politiske forhold som ligger langt utenfor det vi som en humanitær organisasjon har innflytelse over.
Jeg vil bare minne om at vårt innlegg tok utgangspunkt i Thommassen understrekning av at: «Der Norsk Folkehjelp snakker om «konflikt» snakker jeg om en intervensjonskrig mot en suveren stat. Der Norsk Folkehjelp snakker om «opposisjon», «demokratiaktivister», «moderate opprørere» eller «aktører» snakker jeg om terrorister eller terrorgrupper.»
Norsk Folkehjelp ønsker derfor her igjen bekrefte det: Det Thommassen og Birkelund (og Assad) kaller intervensjonskrig fra tidligere kolonimakter, ser vi på som en krig som startet med et folkelig fredelig opprør med krav om demokratisering i Syria og som har utviklet seg til en internasjonalisert konflikt der en rekke land er aktive for å fremme egne interesser, på alle sider av konfliktlinjene. Krigen har medført enorme, menneskelige lidelser og de aller fleste som har dødd i den krigen er sivile. Her finnes det ulike analyser, men Norsk Folkehjelp tror debatten omkring hvorvidt Syria-krigen er en intervensjonskrig eller ikke, bør føres med andre aktører enn oss.
At krigen er internasjonalisert, delegitimerer imidlertid ikke de syriske aktørene. Det er vår oppgave å få fram det syriske sivilsamfunnets stemme, og synliggjøre at det finnes aktivister i landet som med fredelige midler arbeider for et friere og mer demokratisk Syria. Dessverre er det langt mer utrygt å være sivilsamfunnsaktivist i et regjeringskontrollert Syria, slik Norsk Folkehjelp også synliggjorde i vårt forrige innlegg. Det finnes stemmer som er tolerert, slik Birkelund sier, men det finnes uendelig mange som lider bak murene fordi de ikke ble tolerert. Derfor er det svært oppsiktsvekkende at Thommassen i sitt innlegg, anklager demokratiaktivister for å være «terrorister eller terrorgrupper». Vi merker oss at Birkelund velger ikke å gå i rette med det, men heller svarer med å rette skytset mot Amnesty International, fordi organisasjonen gjør det som er deres jobb å gjøre: Å holde landets myndigheter til ansvar når grove menneskerettighetsbrudd begås.
Til slutt: Birkelund er opptatt av de de humanitære konsekvensene av de internasjonal sanksjonene mot Syria. Det er bra at Birkelund følger med på det. Norsk Folkehjelps poeng er imidlertid at om Birkelund ønsker å føre en debatt om internasjonal sanksjonspolitikk på Syria, så er Norsk Folkehjelp faktisk feil adresse. Norsk Folkehjelp er en humanitær organisasjon og det er stater som innfører sanksjoner. Kritikken av internasjonal sanksjonspolitikk må adresseres til FN og statlige myndigheter! Norsk Folkehjelps rolle er å bidra til at mest mulig humanitær hjelp når fram og så forsøke å påvirke slik at sanksjoner påført har tilstrekkelig fleksibilitet til at humanitær innsats kan utøves.
Tidligere innlegg i denne diskusjonen:
Lars Birkelund: Norsk Folkehjelp eller kolonimaktenes hjelper?
Håkon Ødegaard: Norsk Folkehjelp svarer Lars Birkelund
Lars Birkelund: Hvem er det Norsk Folkehjelp støtter i Syria?
Eva Thomassen: Klargjøre eller tåkelegge Syria-bistanden, Norsk Folkehjelp?
Håkon Ødegaard: Norsk Folkehjelp svarer Eva Thomassen og Lars Birkelund
Lars Birkelund: Håkon Ødegaard/Norsk Folkehjelp trenger påhengsmotor