oss 100 kroner!
Hva slags bistand er det Norsk Folkehjelp yter i Syria? Og hvor? spør Eva Thomassen.
Av Eva Thomassen.
I et innlegg i Bistandsaktuelt sist uke skriver Norsk Folkehjelps kommunikasjonssjef Håkon Ødegaard:
«Vi (Norsk Folkehjelp) er absolutt tilhengere av mest mulig åpenhet omkring humanitær innsats».
«Fordi langt fra alle aktører i konflikten i Syria respekterer humanitære prinsipper og de humanitære aktørene utsettes for både press og trusler er det dessverre flere steder en forutsetning for å få hjelpen frem og ivareta sikkerheten for kollegaer og partnere, å unngå å gi detaljert informasjon om arbeidet i offentligheten».
Jeg har full forståelse for hemmelighold, så jeg skjønner ikke egentlig hvorfor Ødegaard må presisere det. Med mindre Norsk Folkehjelp har noe å skjule for offentligheten.
«Konflikt» eller krig mot en suveren stat?
For hva er det egentlig Ødegaard forsøker å klargjøre? Hva vet egentlig offentligheten om Norsk Folkehjelps arbeid i Syria? Hvilke aktører er det Ødegaard snakker om?
La meg først presisere: Der Norsk Folkehjelp snakker om «konflikt» snakker jeg om en intervensjonskrig mot en suveren stat. Der Norsk Folkehjelp snakker om «opposisjon», «demokratiaktivister», «moderate opprørere» eller «aktører» snakker jeg om terrorister eller terrorgrupper. Grunnen er at Idlib, hvor Norsk Folkehjelp gir bistand, er styrt av Al-Qaida, og Al-Qaida står på USA/EU/FNs terrorlister. Dermed er de også ansett av Norge som terrorister.
Norsk Folkehjelp gir kun bistand i områder kontrollert av terrorgrupper i Syria. Der bor kun 10 prosent av den syriske befolkningen, samt terrorister. I Idlib som er det siste terrorkontrollerte området i Syria oppholder det seg over 100 000 terrorister. Ca. halvparten er utenlandske terrorister, også norske.
Norsk Folkehjelp har ikke egne ansatte i Syria, fordi det er for farlig. Når man opererer i områder kontrollert av terrorgrupper, ja, så er det farlig. Det merkelige er at Norsk Folkehjelp legitimerer bistanden til Idlib, i Aleppoprovinsen og før Øst-Aleppo
med at det er her «demokratiaktivistene» driver «demokratibygging». Det paradoksale er at Norsk Folkehjelp ikke selv tør å være i de områdene. Norsk Folkehjelp mener «demokratiopprøret» finner sted…der «demokratiaktivistene» bygger «demokrati»…
Grensene er kontrollert av terrorgrupper
Norsk Folkehjelp oppholder seg ulovlig i Syria. Organisasjonen må derfor smugle penger, varer og annet inn i Syria med kurerer fra Tyrkia til Idlib. Grensene er kontrollert av terrorgrupper. Det har de vært helt siden Norsk Folkehjelp engasjerte seg i «demokratiopprøret» i Idlib i 2012.
Norsk Folkehjelp kan ikke redegjøre for hvem som får pengene i Idlib, uansett om Ødegaard forsøker å snakke det bort av «sikkerhetshensyn». Det er opprettet et såkalt Hawala-pengesystem – Informal Value Transfer Systems (IVTS) i opprørskontrollerte områder og omkringliggende land som NGOene bruker for å få kontanter inn i Syria.
Kort fortalt bruker NGOene kurerer som frakter penger over grenser til et nettverk av uformelle ´pengetransportører´. Når Norsk Folkehjelp sier de gir kontanter til ulike lokale samarbeidspartnere har de ikke kontroll med om disse pengene når den endelige mottakeren. Dette systemet er det skrevet om i en rekke internasjonale rapporter, og det er vist til en rekke saker hvor penger overført via et slikt Hawalasystem ender i hendene på terrorister i Syria. Dette pengesystemet har vist seg å bli brukt av terrorgrupper til å få inn penger i Syria forkledd som bistandspenger.
Flyktninghjelpen skrev om Hawala-systemet i 2015 ”Remittances to Syria. What Works, Where and How” (IVTS). Intercept, Beechwood, The Voice of Syria har skrevet om Hawala. Den britiske avisen The Telegraph skrev så tidlig som i 2013 om dette pengesystemet: ”Charity cash going to Syrian terrorist groups”. Bistandsaktuelt har også skrevet om det.
Et problem er mangel på kvitteringer eller ´bankutskrift´ fra dette nettverket. En annen tvilsom side ved dette er at kurerene skal ha provisjon for jobben. Jo farligere områder de opererer i, jo mer provisjon. Milliarder av dollar i bistandsmidler er overført til Syria på denne måten.
Norsk Folkehjelp har ingen garanti for at pengene ikke går til terrorgrupper. Det holder ikke at Norsk Folkehjelp rapporterer til UD at de bruker penger i Syria og legger fram et regnskap uten kvitteringer.
Ved å gå igjennom regnskapet og intern korrespondanse mellom Norsk Folkehjelp og UD nevnes ikke en eneste partner ved navn. De omtales som: finanspartner, monitorpartner, logistikkpartner, grensevakter, prosjektkoordinator, politisk rådgiver, ”country team” eller rett og slett ”partner”.
Vet norsk UD hvor pengene havner?
Vet UD hvem de er? Vi får ikke vite hvem som er mottakeren av pengene. Alle skal ha lønn. Norsk Folkehjelp snakker åpent med UD om at det Al-Qaida eller Al-Qaida-tilknyttede grupper som styrer hele Idlib. Og, dette tilbake til 2017.
Norsk Folkehjelp løser problemet på følgende måte i rapport til UD i 2017 gjengitt til faktisk.no.
Altså, det er kjent for UD hva Norsk Folkehjelp bedriver i Idlib. UD protesterer ikke. Kanskje det er inngått en «gentleman agreement» mellom UD og Norsk Folkehjelp også?
Vi vet at den norske regjeringen støtter regimeskiftekrigen i Syria. UD gir tilskudd kun til norske bistandsorganisasjoner som bruker tilskuddet i tråd med norsk utenrikspolitikk i Syria. Altså: i hovedsak til opprørskontrollerte områder.
Norge gir ikke fem øre i tilskudd til offentlig sektor i Syria, det på tross av at det er offentlig sektor i Syria som har ansvaret for 100% av befolkningen og særlig de 95% som har søkt beskyttelse i de regjeringskontrollerte områdene. I Damaskus var innbyggertallet ca. 2 millioner før krigen. Nå bor det 8 millioner mennesker i Damaskus. 6 millioner av dem er internt fordrevne.
Ikke én norsk bistandskrone går til den syriske statens arbeid blant 6 millioner internt fordrevne i Damaskus. Milliardene av norske bistandskroner går i hovedsak til områder kontrollert av terrorgrupper.
Hvorfor ingen reaksjoner mot sanksjonene?
Norsk Folkehjelp har reist fra sted til sted i Syria. Fra område til område der opprørere har hatt eller har kontroll. Når den syriske hæren befrir disse områdene fra terrorister har Norsk Folkehjelp slått følge med terroristene til Idlib.
Nå er Idlib det siste området i Syria kontrollert av terrorister – tilknyttet Al-Qaida. Norsk Folkehjelp er ikke den eneste vestlige NGOen i Idlib. Der er det nærmere 150 vestlige NGOer. I regjeringskontrollerte områder, der 95% av den syriske befolkningen bor, er det kun én NGO – Røde Kors/Røde halvmåne-bevegelsen.
Norsk Folkehjelp kjenner eller bør kjenne de dødbringende sanksjonene som Norge støtter i Syria. De som rammer 95% av befolkningen som har søkt beskyttelse i regjeringskontrollerte områder? Har vi hørt Norsk Folkehjelp reagere på disse?
Skadevirkningene av sanksjonene er tidligere omtalt i Bistandsaktuelt og i en FN-rapport fra september 2016.
Jeg har vandret i Folkehjelpens spor
Har vi hørt reaksjoner fra Norsk Folkehjelp på at regjeringen ikke vil bistå i gjenoppbyggingen av Syria?
Syriske myndigheter bønnfaller også NGOene som holder til i Idlib å hindre at terrorgrupper gjør beslag i de ca.1500 trailerne med nødhjelp som ruller inn til Idlib fra Tyrkia hver måned. Slik at også resten av Syria kan få nødhjelp… Synes Norsk Folkehjelp at det er et urimelig krav?
Jeg er usikker på om Ødegaard er kjent med at jeg har vært i Syria fem ganger siden 2015 – og reist over hele Syria og vært i de områdene den syriske hæren har befridd fra terrorgrupper. Jeg har vært i Palmyra, Øst-Aleppo, Øst-Ghouta, Homs, Damaskus, Maloula, Aleppo. Jeg har vært i Latakia, Tartous, Sweida.
Jeg har så og si tråkket i Norsk Folkehjelps spor i de områdene de har stukket fra. Jeg har sett løgnene. Jeg har snakket med flyktninger fra områder Norsk Folkehjelp har stukket fra. Jeg har snakket med en rekke organisasjoner som arbeider i disse områdene. Jeg har snakket med leger, soldater, med offentlig myndigheter, med prester med vanlige mennesker. Jeg har sett de velutstyrte sykehusene som er smuglet inn i Syria til bruk i områder kontrollert av terrorgrupper. Jeg har sett de offentlige sykehusene som er rammet av sanksjonene – der barn med kreft dør fordi kreftmedisiner står på sanksjonslistene.
Jeg har sett de store mat-, våpen- og medisinlagrene som terrorgruppene etterlot da de dro til Idlib. Jeg har sett at blant annet Norsk Folkehjelp delte hovedkvarter med Al-Nusra og White Helmets i Øst-Aleppo. Jeg har sett at løgnene Norsk Folkehjelp presenterte for det norske folk om situasjonen i Øst-Aleppo ikke er annet enn løgner. Fortsatt har Norsk Folkehjelp på sin hjemmeside løgnene fra Øst-Aleppo.
Jeg er flau på Norges vegne
Jeg er flau på Norges vegne. I Syria dør barn med kreft på grunn av sanksjonene. Ved å velge side i krigen mot Syria kan man ikke påberope seg å være en uavhengig humanitær bistandsorganisasjon.
En humanitær bistandsorganisasjon yter humanitær bistand til alle. I Syria er ikke Norsk Folkehjelp en humanitær bistandsorganisasjon. I Syria opptrer Norsk Folkehjelp som lakei for norsk utenrikspolitikk. Akkurat som en norsk bistandsorganisasjon skal opptre i henhold til St. meld. Nr. 15. (2008 – 2009):
«Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører.»
Denne artikkelen har også stått i Bistandsaktuelt.
