oss 100 kroner!
Av Øystein Risø Nilsen, Harstad
Som covid19-tiltakene sprer seg over land og klode blir våre klare begrensninger som kunnskapssamfunn mer og mer synlig. For de som i denne tid makter å ta innover seg årsakene til hvorfor vi lever i en verden som styres fra dag til dag av livshemmende (akutt-kroniske) tiltak, så representerer dette scenariet et brutalt møte med det etablerte behandlingsregimets klare begrensinger med hensyn til forebyggelse og behandling av sykdom. For de som allerede har etablert andre perspektiv på sykdom og helse – omkring årsaker og sammenhenger – er status presens dessverre ikke overraskende.
Når man innen skolemedisinen fokuserer på agenter (være seg bakterier, virus..eller allergener) som årsaker til hvorfor man blir syk – hvorfor kroppen vår utvikler og manifesterer symptomer – så er det i utgangspunktet… forståelig at man forsøker å fjerne (eller drepe) disse såkalte sykdoms-agentene. Men med de kostnader det medfører som belastning for både kropp, psyke – og samfunn – så er det selvsagt ikke snakk om noen god måte å behandle sykdom på. Ellers i livet er det forlengst erkjent det uheldige ved å gå aggressivt til verks om man har en konflikt med naboen eller et annet land. Man ser det som mest formålstjenlig for alle parter at man finner bedre løsninger – forsøker å komme overens – isteden for å bedrive krigføring mot mikroorganismer med anti-biotika (som betegnende nok betyr ´mot liv´), eller forsøke å få fullvaksinert befolkningen for prøve ´å utrydde´ spesifikke mikro-kulturer.
Om vi skraper i overflaten så vil vi se at det kan være mange årsaker til hvorfor man reagerer på gitte allergener, som det også er underliggende grunner til hvorfor noen mennesker utvikler symptomer i møter med bakterier og virus i transitt. Å ha fokus på å hindre virusets transitt mellom individer ved å bruke respirasjonshindrende/-forsøplende maske eller bakterie-korrumperende alkoholvask foran det å styrke hver enkelts evne til å tåle omgang med en gitt mikroorganisme, svekker alltid kroppens generelle motstandskraft (immunitets-tilstand) over tid.
Bivirkninger er noe man må leve med forsvarer man seg med fra den etablerte behandlingsmetodikken. Fra en homøopats ståsted er et slikt utsagn et sterkt bilde på det en kan kalle en grunnleggende legevitenskapelig kunnskapsbrist. Skolemedisinen har aldri maktet å ta reelle årsaker til infeksjoner innover seg men har bare i stadig sterkere grad tilpasset seg krigføringsprinsippet ved ukritisk bruk av stadig nye typer bivirkningsskapende medikamenter som kommer ut av den farmasøytiske industrien. Når man viser til at takket være antibiotika og vaksiner så har man berget mange millioner liv de siste generasjoner så ser man helt bort i fra baksiden av forgyllingen. Ikke bare rangeres legemiddel-dødsfall som tredje hyppigste dødsårsak innen EU (pluss store mørketall) – i tillegg så reder denne gjennomførte medikamentbruken til at millioner av mennesker kloden rundt systematisk får korrumpert sitt immunforsvar – sine liv – på sikt.
Den danske legen Peter Aaby ledet et MMR-vaksineprogram for WHO i Sentral-Afrika på 70/80-tallet. Grunnet elendige sosiale og ernæringsmessige forhold (!) var det mange dødsfall relatert til meslinger. Ulikt vaksinasjonsprogrammer i vesten så brukte man i Afrika kontrollgrupper. Aaby kunne konstatere at meslinger-relatert dødelighet som ventet falt dramatisk blant de vaksinerte – men kunne etter noen år forferdet registrere at den vaksinerte gruppen istedet utviklet/døde av nye typer uspesifiserte sykdomstilstander i større antall -sammenlignet med de uvaksinerte. Samme scenario så vi i Nord-Italia ved ´covid19-introduksjonen´ her i Europa for ett år siden, hvor det døde et spesielt stort antall eldre i forbindelse med viruset. Det viste seg at over 90% av dødsfallene var relatert til en underliggende antibiotikaresistent bakterieinfeksjon. Misbruken av antibiotika hadde vist litt av sitt potensiale!
Et dekkende bilde på primærhelsetjenestens forsøk på forebygging og behandling av sykdom er som om noen skulle dyttet deg utfor en skrent og du etterpå var takknemlig for at vedkommende fikk deg til et selvvalgt sykehus. At det eksisterer fullgode alternativer til misbruk av kjemisksyntetiske legemidler synes ikke å være av interesse for det etablerte helseregimet. Man fortsetter ufortrødent krigen mot mikroorganismene. En krig vi er dømt til å tape! Når legemiddelverkets Steinar Madsen står fram i NRK for å kommentere de mange alvorlige bivirkningstilfellene som manifesterer seg (allerede) i forbindelse med de nye mRNA-vaksinene og sier at vi får håpe det beste siden det ikke eksisterer noen alternativer til vaksinering – så eksponerer han sedvanlig skolemedisinsk blindhet! Det er forøvrig bemerkelsesverdig at innen de etater som skal komme med anbefalinger og drive kontroll (FHI, Legemidelverk, HD, osv) omkring vår helse, så sitter det utelukkende skolemedisinske leger i de sentrale posisjoner.
Når langtidsbivirkningene av det etablerte helsevesenets behandlingspraksis vises med stadig oftere og tidligere utvikling av degenererende typer lidelser de senere tiår (fra elementær-infektsiøse tilstander over til auto-immune og kreft) – så bortforklares dette med at vi som befolkning lever lenger samt at legestanden er blitt flinkere til å diagnostisere. Det blir som å hevde at verken en selv eller familien rundt forsto at man var blitt ´rammet av´ kreft, Alzheimers, ADHD, astma, depresjon osv… før legevitenskapen hadde fått utviklet sitt diagnose-system…bevares! Den gjengse mottagelsen i befolkningen til slike banale forklaringer er desverre trist og forutsigbar: ´Siden legen/professoren sier det, så må det være slik´….(kan det være at disse som ´vet så mye´ i realiteten ´kan så lite´?)
De parametrene skolemedisinen anvender er og har alltid vært svært begrensede, mens kontrollen med vesentlige variabler (hva som skjer i og rundt mennesket) stort sett er fraværende, vilket er hovedårsaken til at vi det siste året har gått til det fatale skritt å stenge ned flere grunnleggende samfunnsfunksjoner. For den som makter så viser status presens hvor dysfunksjonelt legevitenskapen har ut-/innviklet seg selv – og vårt samfunn – inn i et umulig hjørne. Men siden man ikke kan forvente at legevitenskapen med sitt administrative monopol og begrensede akademiske bias tar de nødvendige grep for helt nødvendige forandringer av kunnskapsbase og praksis, så blir det opp til deg og deg å ta aktivt valg og stå opp mot ´kvakksalveriet´. Dette forutsetter at den servilt lojale pressen må bli sitt journalistiske oppdrag bevisst – radikalt oppdatere seg på fagfeltet og begynne å stille reelt kritiske spørsmål omkring gjeldende praksis. Skal vi kunne komme videre som samfunn må media slutte å opptre som talerør/ekkokammer for inkompetente helsemyndigheter og forvirrede politiske beslutningstagere.
Definisjon på kvakksalveri? Det er i dagens situasjon betimelig å gi en litt utvidet versjon: ”Behandling og forebygging av sykdom som er til skade for pasienten – samt befolkningen og samfunnet som helhet”
Homøopat Øystein Risø Nilsen
Harstad.
