oss 100 kroner!
Aage Borchgrevink hadde et innlegg i Klassekampen 13. april, der han hevdet at deler av venstresiden lider av russiske villfarelser. Her er et svar til ham.
Av Lars Birkelund.
Klassekampen var generøs med Helsingforskomiteens Aage Borchgrevink 13. april, der han fikk ri sine kjepphester, dvs misforståelser slik det skal gjøres i Helsingforskomiteen. Eller skal vi si vrangforståelser? For det er forskjell på å kritisere Norge/Vestens politikk overfor Russland og å «omfavne» Russlands politiske system, slik Borchgrevink hevder. Det finnes neppe noen på venstresida som bestrider at Russland er et oligarki med enorme forskjeller, i likhet med USA.
Men det har skjedd positive ting i Russland siden Putin tok over, som redusert fattigdom, kriminalitet og korrupsjon. Det at noen fra venstresida peker på det er heller ingen «omfavnelse» av Russland. Det er en nødvendighet hvis man skal få en opplyst debatt og fordi det er fakta både Helsingforskomiteen og andre fortier, også norske myndigheter. Ikke en gang i denne to-siders artikkelen klarer Borchgrevink å være såpass generøs at han nevner det.
Det at deler av norsk venstreside «omfavner ideen om et Russland truet av USA, NATO og EU» har Borchgrevink forsåvidt rett i. Men det er fordi det faktisk er NATO/EU-land som oppfører seg mest truende, krigersk og destruktivt. Bare siden 1990 har disse landenes kriger drept anslagsvis 2 millioner mennesker (et beskjedent anslag) og drevet mange millioner på flukt. Ja, vi som har hukommelse husker
1. at NATO i 1990 lovte å ikke ekspandere østover og at alle de 14 NATO-utvidelsene fra og med 1999 dermed er løftebrudd.
«This will also be true of a united Germany in NATO. The very fact that we are ready not to deploy NATO troops beyond the territory of the Federal Republic gives the Soviet Union firm security guarantees» – NATOs generalsekretær Manfred Wörner 17. mai 1990.
Tyske Der Spiegel 26. november 2009:
«After speaking with many of those involved and examining previously classified British and German documents in detail, SPIEGEL has concluded that there was no doubt that the West did everything it could to give the Soviets the impression that NATO membership was out of the question for countries like Poland, Hungary or Czechoslovakia».
2. at det i USAs høyeste skikt finnes planer om å splitte opp Russland ala Jugoslavia (kan det være derfor de dyrker separatisten Alexej Navalnyj?). Zbigniew Brzeziński er en av de som har tenkt høyt, dvs svart på hvitt om dette da han i 1997 skrev om behovet for «a loosely confederated Russia» i sin berømte «A Geostrategy for Eurasia». Dette er lite kjent i Norge. Men russerne vet det så inderlig vel og er dessuten kloke av skade etter det som skjedde med Jugoslavia og etter det de sjøl har vært utsatt for av invasjoner fra de landene som nå utgjør NATO og EU.
3. at det var NATO/EU-land som gikk i spissen for krigene mot Irak, Afghanistan, Libya og Syria. Ikke Russland, heller ikke Kina.
4. at USA også var involvert i det som førte til det blodige og skjebnesvangre statskuppet i Ukraina i februar 2014, da USA og EU fikk de lederne i Ukraina som de ønsket seg, dvs betalte for. USAs daværende viseutenriksminister Victoria Nuland sa blant annet at USA hadde brukt 5 milliarder dollar på å støtte opposisjonelle i Ukraina.
Tre måneder etter kuppet begynte USA/NATO/EUs foretrukne president Poroshenko å bombe sine landsmenn i øst.
Det at man minner om disse nære historiske fakta er ingen omfavnelse av Russland politiske system, det skjønner alle med et minimum av velvilje. Det er høyst nødvendige bidrag på veien mot en politikk som bygger avspenning framfor opprustning, forståelse framfor misforståelser og vennlige forbindelser framfor paranoia. Når man som Borchgrevink/Helsingforskomiteen skyver så viktige fakta og perspektiver under teppet kan nok Russland framstå som farlig, ja. Men vi andre skjønner at alt må tas i betraktning, også det som er mindre hyggelig for Norge/Vestens sjølbilde. Sjølkritikk kan være sårt og vanskelig, men nødvendig.
Det tok ikke lang tid etter KKs publisering før takksigelser strømmet inn til min innboks: «Veldig bra innlegg i Klassekampen i dag 👍». «Takk skal du ha for klare ord. Gjorde godt å lese». «Takk for ditt svar i dag. Hvis vi skal rette alt Borchgrevink skriver, må vi skrive lengre enn ham». Det er altså flere enn meg som er lei av statsfinansiert krigshissing, brønnpissing og vrangforståelser av den typen blant annet Den Norske Helsingforskomite og Aage Borchgrevink driver med. Ja, Helsingforskomiteen har levd fett på bevilgninger fra norsk UD og andre russofober siden 1976.
«Det er legitimt, selv i dannede sirkler, å snakke nedsettende om russere», kommenterte en Facebook-venn. Ja, slikt skaper karrierer i USA/NATOs Norge, ikke minst blant «journalister». Også NRK tillater negative generaliseringer om russere som ville blitt slått ned på hvis det hadde dreid seg om andre folkegrupper. Og statlige Antirasistisk Senter, som etter manges mening overdriver andre former for rasisme, vil ikke en gang kommentere fenomenet russofobi. Det er derfor jeg kaller russofobi for den stuereine rasismen.
For ordens skyld: med russofobi mener jeg her den evige tendensen til å prate negativt om Russland, til å tro det verste om Russland og det at negative generaliseringer om russere er så akseptert.
