Helsedirektør Bjørn Guldvog saboterte Sivilombudsmannen

0
Skjermdump fra Nettavisens intervju med Bjørn Guldvog.

Helsedirektoratet ansvarlig for tusenvis av ulovlige vedtak. Et mer tydelig forsøk på sabotasje av Sivilombudsmannens uttalelser i et sentralt rettssikkerhetsspørsmål, er neppe tidligere forekommet, skrev Ketil Lund på vegne av Den internasjonale juristkommisjon Norge (ICJ-Norge), utvalget for rettssikkerhet og psykiatri i en kronikk i Aftenposten 12. juni 2019.

Ketil Lund er mest kjent som leder av Lund-kommisjonen som var Stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester, oppnevnt 1. februar 1994 på bakgrunn av mange påstander om ulovlig overvåking av norske borgere etter 1945.

Lund skriver i kronikken:

«Tvangsmedisinering med antipsykotika er særdeles inngripende vedtak som etter loven krever stor sannsynlighet (mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt) for vesentlige positive behandlingseffekter. Etter lang tids kritikk av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering ble dette utredet av Paulsrud-utvalget som fremmet forslag til ny psykisk helsevernlov, NOU 2011:9.

Utvalget viste, grovt sett, at positive effekter av antipsykotika målt mot placebo var ca. 20 prosent, hvilket betyr at én av fem pasienter hadde positiv virkning av behandlingen. Dette ble ikke bestridt i høringsomgangen. Utvalget konstaterte da også at lovens krav om stor sannsynlighet ikke ble etterlevet i praksis.

Helsedirektoratet neglisjerte Paulsrud-utvalget, ja, utarbeidet endog faglige retningslinjer i 2013 som påsto effekter av antipsykotika flere ganger høyere enn det utvalget påviste.

Direktoratet medvirket dermed til den fortsatt ulovlige praksisen, som i senere år har vært gjenstand for omfattende kritikk.

Tusenvis av ulovlige vedtak

I desember 2018 og januar 2019 avga Sivilombudsmannen to uttalelser som i realiteten betyr at tvangsmedisineringspraksis har vært ulovlig siden loven ble gitt i 1981, og ikke bare det, men også at vedtak om tvangsmedisinering, især ved førstegangspsykose, ikke lar seg begrunne fordi kunnskapsgrunnlaget ikke gjør det mulig å si med stor sannsynlighet at pasienten vil profittere.

Uttalelsene betyr at det i årenes løp er truffet tusenvis av ulovlige vedtak.

Dette har direktoratet vært kjent med i hvert fall siden 2011, men i stedet for å ta umiddelbare skritt for å bringe praksis til opphør, har direktoratet sendt ut flere brev til fylkesmenn, helseforetak mv. hvor det på nytt gis uriktige opplysninger ikke bare om effektene av antipsykotika, men også om innholdet i Sivilombudsmannens uttalelser.»

Bjørn Guldvog svarte arrogant og så bort fra kritikken

Ketil Lund konkluderer kronikken slik:

Det er megetsigende at helsedirektør Bjørn Guldvog i tilsvar til Aarre i Aftenposten 28. mai kun gir uttrykk for alminneligheter og ikke engang gjør forsøk på å forsvare direktoratets brev på faglig grunnlag, men bare arrogant uttaler at «vi mener … lovens strenge vilkår for tvangsbehandling kan være oppfylt også ved førstegangspsykose, i tråd med dagens praksis».

Et mer tydelig forsøk på sabotasje av Sivilombudsmannens uttalelser i et sentralt rettssikkerhetsspørsmål, er neppe tidligere forekommet. Staten bør belage seg på utallige krav om økonomisk kompensasjon for ulovlighetene.

Ni måneder seinere satte Guldvog grunnloven til side og innførte Smittevernstaten

Koronakommisjonen, som var spesielt sammensatt for å være mildest mulig overfor regjeringa, slo fast i sin rapport at Grunnloven ble brutt da Norge stengte ned 12. mars i fjor. Aftenposten skrev:

– Det var et grunnlovsbrudd, sa kommisjonsleder Stener Kvinnsland da han i går la frem sin rapport.

Referater, SMS-er og granskningen til Koronakommisjonen viser at Grunnloven ikke ble fulgt da Norge skulle styres gjennom de dramatiske dagene i mars i fjor.

Regjeringen overlot den historiske beslutningen til en embetsmann, helsedirektør Bjørn Guldvog.

Grunnloven som det norske demokratiske systemet er bygget på, ble glemt da koronaviruset kom til landet.

Det var altså ikke «kongen i statsråd», regjeringa, som tok beslutninga om å stenge Norge, men en embetsmann, nemlig helsedirektør Guldvog. Og hva mer er, Kommisjonen har ikke klart å finne noen skriftlige begrunnelser for tiltakene som ble satt inn 12. mars.

Ketil Lunds kritikk fra 2019 viser at Bjørn Guldvog har en historikk når det gjelder å sette lover og kontrollmekanismer til side, og denne opptredenen peker direkte fram mot det kuppet mot Grunnloven og den norske rettsstaten som han sto i spissen for 12. mars 2020.

Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten

«Fremtiden mange fryktet for et år siden er her alt. Under ett år tok det å transformere Norge fra en demokratisk rettsstat til en dobbeltstat der rettsstaten er underordnet smittevernstaten.» Dette skriver professor Hans Petter Graver i en uhyre viktig kronikk i Morgenbladet.

Graver er professor ved Institutt for privatrett, UiO, og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, og må utvilsomt regnes som en av de faglige tungvekterne i det sivilrettslige miljøet i Norge. Hans analyse av regjeringas framgangsmåter og statusen for den norske rettsstaten er knusende:

Da pandemien traff landet, ble mye snudd på hodet. Flertallet merket ikke så mye viruset  selv, som myndighetenes kamp mot det. Regler og rutiner som har vært selvsagte, ble feid til side. Samfunnet ble stengt ned av helsemyndighetene med helsestatsrådens og statsministerens velsignelse, i strid med Grunnlovens krav om at viktige beslutninger skal treffes av regjeringen.

Regjeringen forberedte og førte forhandlinger med partigrupper på Stortinget om en lov som skulle gi den fullmakter av hittil ukjent omfang til å styre samfunnet. Dette skjedde i hemmelighet. Skoler og barnehager ble stengt, folk ble forbudt å reise til hyttene sine, politi og sivilforsvar ble satt i beredskap om det skulle bli nødvendig for å tvinge folk til lydighet.

Senere avsløringer, blant annet så sent som i Aftenposten 10. april, viser at mange tiltak er blitt vedtatt i strid med bestemmelsen i smittevernloven § 7-10 om at Helsedirektoratet skal legge kunnskapene som Folkehelsetilsynet utarbeider til grunn for sine vurderinger. Dette kan gi grunn til å spørre om de i det hele tatt var lovlige.

Helsemyndighetene har flere ganger opptrådt i ytterkant av, om ikke utenfor, det som loven gir hjemmel for. De har unnlatt å foreta den proporsjonalitetsvurderingen som loven gir anvisning på og som følger av Grunnloven og EMK når tiltakene begrenser rettigheter som er beskyttet av disse reglene. Tiltakene vedtas uten forutgående høring, selv om det er snakk om forskrifter, og forvaltningsloven gir klare regler for hvordan de skal vedtas. Stortingets myndighet til å kontrollere regjeringens bruk av unntaksfullmakten i smittevernloven er blitt begrenset.

Les hele Gravers artikkel her.

Før 12. mars 2020 ble Norge stort sett og i hovedsak styrt etter Grunnloven. Ett år etter skriver en av våre fremste juridiske eksperter, professor Hans Petter Graver:

Samfunnet styres ikke lenger demokratisk, men autokratisk av smitteverneksperter og -politikere. En sektor er dominerende, alle andre hensyn er underordnet denne. Stortinget har abdisert og politikken er fraværende.

Spørsmålet er: Hvor henter Guldvog sine instrukser fra?

Bjørn Guldvog respekterer ikke Sivilombudsmannen, Stortinget eller Grunnloven og opptrer som smitteverndiktator uten juridisk eller helsevitenskapelig grunnlag. Han har også feid kritikk og innvendinger fra FHI til side. Men hvem er det han opptrer på vegne av? Hvor får Guldvog sine instrukser fra?

Forrige artikkelFenomenet vaksinebivirkninger
Neste artikkelMassemobilisering mot kuppmakerne i Sudan