oss 100 kroner!
Jeg viser til innlegg av John Færseth i Trønderdebatt 31.03.2012. «Er venstresida sårbar for propaganda?»
Av Eva Thomassen.
Ubehaget
«Steigan er en «outlier» i norsk venstreside. Likevel er det grunn til å frykte at Steigan.no kan være en av flere viktige kanaler for denne typen propaganda inn i norsk offentlighet, særlig blant eldre venstreradikalere med et refleksivt negativt syn på USA og EU»
Færseth vier en del navnløse mennesker oppmerksomhet. Han er bekymret for de sårbare, spesielt for de eldre på venstresida. Han er bekymret for at disse skal bli påvirket av propaganda nærmest på instinkt. At tidligere imperialistiske kriger har gjort eldre på venstresida til et lett bytte for konspirasjonsteorier.
Korstoget til Færseth er å mane til at det er han man bør lytte til. Han har sett lyset. Det er han som er den edle ridderen som kommer ridende inn i skoddeheimen som en vekkelsespredikant. Han vil vi skal forstå at han har rett. Han vil vi skal ri sammen med han. Gi full gass så og si og galoppere vekk fra løgnene. I fullt firsprang.
Fru Konspirasjon
Siden jeg er av dem som er god til å lese mellom linjene synes jeg jeg ser at navnet mitt ligger på tunga til Færseth.
Det er jeg glad for, men det må ligge en «sårbarhet» hos Færseth som gjør at han ikke nevner meg med navn. Jeg befinner meg i kartoteket hos Færseth. Ikke bare har jeg skrevet 150 artikler om Syria i steigan.no. Jeg har også vært i Syria fem ganger siden 2015. Som om ikke det var nok. Jeg var på Krim i 2019. Og, som om ikke det var nok. Jeg var en av innlederne på MOT DAG konferansen i 2019. (ikke 2018 som Færseth skriver).
Jeg var en av de «russisk-allierte konspirasjonsteoretikerne».
Som om ikke det var nok heller:
Foreldrene mine var på ungdomsfestival i Moskva Sovjetunionen 1957. Jeg var på pionerleir på Krim i 1966. Den gang Krim var del av Sovjetunionen. Jeg besøkte Krim i 2019. Der hang det syriske flagget mellom det russiske og amerikanske i pionerleiren Artek.
Jeg var på ungdomsfestival i Bulgaria i 1968, I Berlin i 1973.Jeg var i DDR, Polen, Tjekkoslovakia, Ungarn. Jeg var «bak jernteppet». Har bodd i Syria på 1990 tallet. Var i Syria i 2015, 2 ganger i 2016, 2017 og 2018.
Jeg var i Damaskus i 2018 under det påståtte «gassangrepet» i Douma som Færseth vier oppmerksomhet. Jeg kan forsikre han om at det var ikke noe gassangrep.
Elefanten i rommet – Syria
Jeg reiste ikke på arrangerte turer til Syria som Færseth påstår. De turene ble arrangert privat. Noen ganger fra folk i Australia, fra USA. Jeg betalte alt selv. Ca. 200 000,- har jeg brukt på disse turene. Var det verdt det? Ja! Hvorfor? Det finnes kun en sannhet. Og, med fiender som Færseth er det greit å ha sannheten i bagasjen. Men, denne sannheten er slitsom å formidle. I artikkelen slenger han ut en rekke anklager og påstander, uten kilder, uten bevis, uten noen ting. Gjengangere som lever videre i beste velgående 10 år krigen mot Syria startet.
Man blir sittende igjen med en omvendt bevisbyrde. Det er jeg som skal dokumentere at Færseth tar feil. Ikke at Færseth skal dokumentere at han har rett. Og, det er her hunden ligger begravet. Det er Færseth og hans likemenn som er elefanten i rommet.
Så i stedet for å dokumentere at han har rett og jeg tar feil, kommer han med et nyord: «Moderne propaganda». Det hele handler om psykologisk krigføring. Altså det handler om at jeg og andre har spesielle utenomjordiske evner som sår tvil hos folk og myndigheter. Og, derigjennom gjøre enkle konflikter kompliserte. Altså at Færseth og andre må slite for å nå gjennom med sannheten.
«Revolusjon»
Jeg kan berolige Færseth med at han har ingen grunn til å bekymre seg over at myndighetene i Norge er blitt forvirret av sannheten. At de har latt deg forføre. Snarere tvert om. Han har regjeringen på sin side. Det regjeringen og Færseth har til felles er at i deres verden bor det ikke folk i Syria. I Syria bor det bare tønnebomber, gassangrep, sanksjoner, våpen, bistand og «fredelige demonstranter», «demokrati og menneskerettigheter». «Revolusjon». I Syria bor det bare ord. Ordene Færseth bruker om krigen mot Syria. Eller fraser om du vil. Eller snarere en drøm om at Syria skal bli en islamistisk stat styrt etter sharialover hvor alle minoriteter vil bli massakrert? Et Libya?
Spørsmålet Færseth bør stille seg: Hvorfor har ikke denne revolusjonen en leder? En Mao, Lenin, Che Guevara, Fidel Castro? Hvem er lederen for «revolusjonen» i Syria? Kan det være Israel? Kan det være mediene? Det neste spørsmålet Færseth bør stille seg: Hvilket program har denne lederløse «revolusjonen»? Annet enn å ødelegge den sekulære staten Syria. Den eneste arabiske land uten statsreligion, hvor alle religioner og etniske grupper har like rettigheter. Kvinner også.
17 milliarder skattekroner
Jeg anbefaler Færseth å bruke engasjementet sitt på å avkle regjeringens løgner om hva og hvor 17 milliarder bistandskroner har tatt vegen i Syria. De har ikke gått til områdene der over 90 % av befolkningen bor. Norge deltar i en regimeskiftekrig. Da trenger krigerne som er proxyhæren i denne krigen penger, våpen, sykehus, kvinner, barn, mat, hus, kort sagt infrastruktur. Nå er alle norske bistandsorganisasjoner i Idlib. Dit tør ingen norske bistandsarbeidere å oppholde seg. Hvorfor ikke? Det er jo der revolusjonen pågår? I frigjorte områder hvor demokratiforkjemperne holder til? Tør Færseth? Absolutt.
Du har valgt side i denne krigen.
«Men der er en sårbarhet for propaganda og konspirasjonsteorier her, som i liten grad har blitt «tettet igjen».
Jeg synes å ane at Færseth snakker for sin «syke mor».
Ubehag
«Dette er et ubehagelig tema å snakke om. For jeg tror egentlig ikke at noe av dette er representativt for norsk venstreside»? Hvorfor i all verden ta opp dette temaet, Færseth? Det skulle ikke å handle om Putin? Eller om å sverte Rødt? Eller er det kort og godt manglende tilhørighet?
