oss 100 kroner!
Vindkraft til havs er dyrt. Når har Global Warming Policy Forum gravd fram de reelle tallene for UK, og de er store. Justert for omfang er nok disse tallene rimelig relevante også for andre land, Norge inkludert.
Av Jan Herdal.
Britene satser stort på havvind, og har allerede bygget ut mye. Vindkraft sto totalt for ca. 20 prosent av kraftproduksjonen i fjor. Nesten halvparten av dette var til havs.
I regnskapsåret 2020 delte de seks største vindkraftverkene til havs på tilsvarende nesten 18,5 milliarder kroner fra subsidieordningen Contracts for difference.
Totalt var denne ordningen i fjor aleine kommet opp i tilsvarende 26,5 milliarder kroner etter dagens kurs. Det var en økning på 8,5 milliarder kroner fra året før. Utbyggingen fortsetter for fullt, så det er vanskelig å si hvor dette vil ende.
Noen nøkkeltall fra regnskapsåret 2020 fra ett av de seks, Beatrice havvindpark på skottekysten, sier noe om forholdet mellom inntektene fra strøm og subsidier:
Salg, fornybar energi 1,058 mrd. kroner
Offentlig støtte 3,268 mrd. kroner
Totale inntekter 4,326 mrd. kroner
Overskudd 965 mill. kroner
Den offentlige støtten er mer enn tre ganger så stor som inntektene fra strømsalget. Dermed blir dette god butikk – for eierne. Uten subsidier ville underskuddet ha vært på over 2 milliarder kroner. Årlig.
Nevnte subsidieordning er ikke den eneste for «fornybar» kraft. Britene betalte dessuten 70 milliarder kroner til ordningen Renewables Obligation, og 11,5 milliarder til Capacity Market.
I Norge synes både regjeringen og stortinget at havvind er en glimrende idé.
