oss 100 kroner!
I en rapport nylig konkluderte FNs misjon i Mali, kjent som MINUSMA, med at den 3. januar hadde franske krigsfly truffet en folkemengde som deltok i et bryllup i den avsidesliggende landsbyen Bounti og drept 22 av gjestene. I følge funnene, som basert på en grundig etterforskning og intervjuer med hundrevis av øyenvitner, var 19 av gjestene ubevæpnede sivile hvis drap utgjør en krigsforbrytelse.
Dette skriver Ramzy Baroud, redaktør av The Palestine Chronicle på Counterpunch.
Har lite med muslimsk terrorisme å gjøre
Det er «kampen mot terrorismen» som brukes som påskudd for Frankrikes krig i Vest-Afrika, og det brukes også som argument for at Norge deltar i denne krigen.
Krigen har imidlertid mindre å gjøre med islamsk ekstremsime å gjøre og desto mer å gjøre med utenlandske intervensjon. Anti-franske følelser i Mali går tilbake i ett århundre til da Frankrike i 1892 koloniserte det en gang blomstrende afrikanske riket, utnyttet ressursene og omorganiserte områdene som en måte å svekke befolkningen og å bryte ned sine sosiale strukturer, skriver Baroud.
20. desember 2012 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2085, som autoriserte utplasseringen av den afrikanskledede internasjonale Support Mission to Mali. Bevæpnet med det som ble utlagt som et FN-mandat, startet Frankrike sin krig i Mali, under tittelen ‘Operasjon Serval’.
Den daværende norske utenriksministeren Espen Barth Eide sa at «det kan godt hende at vi skal bidra militært i Mali». Og slik ble det. Og Erna Solberg har fulgt samme linje. De rødgrønne startet og de blå har fortsatt.
Les: Denne mannen er farlig.
15. juli 2014 erklærte Frankrike at ‘Operasjon Serval’ var fullført, og ga sin egen liste over tap på begge sider, igjen, med svært lite internasjonal overvåking. Likevel, nesten umiddelbart, 1. august 2014, erklærte de et nytt militæroppdrag, denne gangen en åpen krig, ‘Operasjon Barkhane’.
Barkhane ble ledet av Frankrike og inkluderte Paris ‘egen’ koalisjon av villige ‘, kalt’ G5 Sahel ‘. Alle tidligere franske kolonier, den nye koalisjonen besto av Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger. Det erklærte målet med Frankrikes ubestemte inngrep i Sahel er å gi materiell støtte og opplæring til ‘G5 Sahel’-styrkene i deres‘ krig mot terror ’.
I første rekke et økonomisk prosjekt
Det har vært kraftige opptøyer i Mali mot den franske tilstedeværelsen. Det har vært kaos i gatene og enda mer kaos i regjeringa. Sjøl en tung fransk militær tilstedeværelse klarte ikke å hindre uro i Mali. Det siste kuppet i landet fant sted i august 2020. De forskjellige Tuareg-styrkene, som lenge har utfordret den utenlandske utnyttelsen av landet, forenes nå under ett banner. Fremtida for Mali ser dyster ut.
Så hva var poenget med intervensjonen? Absolutt ikke for å ‘gjenopprette demokrati’ eller ‘stabilisere’ landet skriver Karen Jayes i en artikkel i TRTWorld. «Frankrikes interesser i regionen er primært økonomiske,» skrev hun. «Deres militære handlinger beskytter deres tilgang til olje og uran i regionen.»
