oss 100 kroner!
Ved bruk av lekkede dokumenter fra miljøet rundt det britiske utenriksministeriet, var den amerikanske journalisten Max Blumenthal istand til å bevise det som ofte blir avvist som «konspirasjonsteorier» i den offentlige samtalen. Sammen med private sikkerhetsselskaper, har den britiske regjeringen skapt et omfattende nettverk. Oppgaven er en informasjonskrig mot Russland og russisk innflytelse på nabolandene. Målet er «regimeskifte» i Russland. I følge dokumentene, finansierer den britiske regjeringen og NATO ikke bare propagandaorganisasjon som Integrity Initiative eller «etterforskningsnettverket» Bellingcat, som også ofte siteres av våre medier. Tilknyttet nettverket er også to medieorganisasjoner, Reuters og BBC, som fremdeles regnes som fyrtårnene i vestlig kvalitetsjournalistikk.
Av Jens Berger.
Thomson Reuters påtar seg i sine «tillits-prinsipper» at de aldri skal la interessene til noen person, gruppe eller fraksjon få styre dem, og at integritet, uavhengighet og frihet fra innflytelse til enhver tid må bevares fullt ut. De nylige lekkasjene fra hackerkollektivet “Anonymous”, som den amerikanske journalisten Max Blumenthal evaluerte, viser at slike slagord ikke er verdt papiret de er skrevet på. I følge dokumentet, var «non-profit» delen av Thomson Reuters-gruppen, Thomson Reuters Foundation, dypt involvert i et hemmelig prosjekt fra det britiske utenriksministeriet, som har som mål å «bringe russiske journalister nærmere Storbritannias posisjoner”. Disse rekrutteringskampanjene forkledd som «treningsprogrammer» ble utført av Reuters; De ble initiert, koordinert og finansiert av det britiske utenriksministeriet – under «Counter Disinformation & Media Development» -programmet, som offisielt er finansiert med fem millioner pund og som har som mål å skaffe overlegenhet i «informasjonskrigen» mot Russland. Dette programmet gis forøvrig råd av den britiske ambassaden i Moskva. I følge de lekkede dokumentene, har Reuters «trent» minst 80 russiske journalister under dette programmet. Denne videregående opplæringen bestod tilsynelatende hovedsakelig av å opprette et nettverk som styres på et bestemt nivå av prosjektpartnere fra det miljøet direkte rundt den britiske utenriksetterretningen.
Den ærverdige BBC er også med på dette programmet via sitt «non-profit» datterselskap BBC Media Action. BBCs oppgave var og er å trene journalister og medieledere i Russlands naboland og å binde dem i «nettverk» innenfor programmets ramme. De var og er aktiv i de tre baltiske republikkene, i Ukraina, i Moldova og Georgia. Målet er særlig å påvirke de russisktalende minoritetene og å kommunisere posisjoner som er for Vesten og NATO. Disse programmene er også finansiert av det britiske utenriksdepartementet og koordinert under informasjonskrigs-programmet.
Det faktum at disse angivelig uavhengige medieorganisasjonene lot seg bruke av den britiske regjeringen – og sannsynligvis også av NATO – for å føre en informasjonskrig mot Russland på Vestens side, bør uansett komme overraskende for de som fremdeles tror på vestlige mediers uavhengighet. For våre faste lesere er nok dette mindre overraskende. Den virkelige spesielle ved disse lekkasjene er at du nå kan lese svart på hvitt det du alltid har mistenkt.
Av større geopolitisk relevans er imidlertid integrasjonen av disse programmene i et skjult nettverk av selskaper med nære forbindelser til de hemmelige tjenestene. Deres arbeid havner sjelden i offentlighetens lys. I tillegg til Thomson Reuters Foundation og BBC Media Action, var et selskap kalt Aktis Strategy den britiske regjeringens tredje prosjektpartner i forløperen til de nåværende programmene. Oppgaven til Aktis var å bygge nettverk og aktivt utføre informasjonskrigføring i områder med ekstra politisk sensitivitet – dette inkluderer det omstridte Donetsk-området, Transnistria, Abkhasia og Sør-Ossetia, dvs. regionene der krigen mot russiske interesser også blir kjempet med våpen. I motsetning til BBC-prosjektene, nevnes det også aktivt militær trening i sammenheng med «elektronisk krigføring». Disse tre programmene er forøvrig organisert under ett tak.
Navnet Aktis Strategy kan brukes til å etablere en forbindelse mellom disse programmene og den større informasjonskrigs-strategien til den britiske regjeringen. Arktis var en del av konsortiet til det såkalte «Expose Network«, som ble skapt i sammenheng med det flittige «Integrity Initiative». I 2019 rapporterte vi i detalj om dette propagandaorganisasjonen skapt av den britiske regjeringen og NATO.
Komponentene i «Expose Network» som ble startet i 2018 er selskapene Zinc Network, Institute for Statecraft, Aktis Strategy, Bellingcat, DFR Lab, Media Diversity Institute, Toro Risk Solutions og Ecorys – alle selskaper som spesialiserer seg i å føre informasjonskrig mot Russland og ledes eller – som i tilfellet med «etterforskningsnettverket» Bellingcat – finansieres av tidligere høytstående tjenestemenn i de britiske hemmelige tjenestene, militæret og NATO.
Dessverre er lekkasjene fra dette nettverket hovedsakelig fra 2018 og er ikke lenger oppdatert i detalj. For eksempel opphørte Aktis Strategy å eksistere i 2019. De tidligere lekkasjene fra Anonymous kan for øvrig ha spilt en avgjørende rolle i dette. I tillegg til deres aktiviteter i innflytelsesrike tankesmier, har de tidligere etterretningsfolkene og militæroffiserene som drev disse selskapene nå grunnlagt nye sikkerhets- og konsulentfirmaer som sannsynligvis vil fortsette sin virksomhet i samme nettverk, eller et nytt nettverk under et nytt alias.
Arbeidet til dette «konsortiet» som jobber med å bygge en «mot-offentlighet» i Russland er spesielt interessant i sammenheng med «Navalnyj-affæren». Det var oppgaven til konsortiumdeltakeren Zinc Network å gi råd, finansiere og skape nettverk for “YouTubere” i Russland. I følge dokumentene som er klassifisert som “private og konfidensielle”, var målet å skjule vestlige betalinger til disse påvirkningsagentene mens de omgikk russiske lover, ved å gi dem råd om kommunikasjons-strategier og hjelpe dem å formulere sentrale budskap. Dokumentene avslører ikke om Aleksej Navalnyj selv ble finansiert. Imidlertid ser det ut til å være en høytstående Navalnyj-ansatt på den britiske lønningslista: Vladimir Asjurkov, som nå er administrerende direktør og stedfortreder i Navalnyjs “Anti-Corruption Foundation”. Han ble filmet i 2013 av de russiske hemmelige tjenestene mens han forslo til en en britisk agent at han skulle gi Asjurkov «10 eller 20 millioner dollar» for «å skape et annet bilde av det politiske landskapet i Russland». I 2018 dukket Asjurkov, som tidligere ba om politisk asyl i Storbritannia, opp i de lekkede dokumentene som en påvirkningsagent for «Integrity Initiative».
I dag blir Asjurkov ofte sitert av vestlige medier som et «nøkkelvitne» i Navalnyj-saken, og fikk nylig lov til å gi sin versjon av «Putins palass». Han tilhørte også gruppen «Navalnyj-supportere» som for noen uker siden presenterte en sanksjons-liste for EU-kommisjonen – selv om Storbritannia ikke lenger er med i EU.
Er det ikke utrolig at du ikke hører eller leser noe om noen av disse tingene i “våre” medier? Tenk deg om det fantes dokumenter som beviser at den største russiske TV- og radiostasjonen finansierer bloggere her med penger fra det russiske utenriksdepartementet og hjelper dem med hvitvasking av penger. Tenk deg at russiske hemmelige agenter “trener” journalister her og bygger og finansierer et nettverk av pro-russiske journalister i landet vårt. Tenk deg om den russiske ambassaden i Berlin støttet en tysk YouTuber i å lage en film om et imaginært «Merkel-palass», som så ble den største overskriften i russiske medier. Ramaskriket ville definitivt vært stort. Men når britene gjør dette, er det en megetsigende taushet. «Vi» er rett og slett store mestere i anvendelsen av dobbeltmoral.
Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten
Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
