Storbritannia støttet kuppet i Bolivia for å få tilgang til litiumreserver

0
Bolivia har verdens største forekomster av litium, et strategisk råstoff. Foto: Shutterstock

Ifølge undersøkelser som er utført av publikasjonen Declassified UK var Storbritannias regjering seg raskt ute med å støtte Jeanine Añezs kuppregjering for å sikre seg tilgang til Bolivias «hvite gull» (litium) for britiske firmaer og London Metals Exchange.

En ny grundig journalistisk granskning avslører de omfattende båndene mellom det britiske utenriksministeriet og kuppregjeringa som avsatte ekspresidenten i Bolivia Evo Morales i november 2019, samt Storbritannias sterke interesser i å utnytte Bolivias litiumforekomster bare måneder etter at Morales ble tvunget i eksil.

Rapporten avslører at den britiske ambassaden i Bolivia delfinansierte et prosjekt fra 2019-20, som forsøkte å «optimalisere Bolivias letium og produksjon av litium (i saltleilighetene Coipasa og Pastos Grandes) ved bruk av britisk teknologi» like etter at Añezs regime overtok makta. 

Bolivias hvite gull

Utdrag av rapporten fra Declassified UK:

Bolivia har verdens nest største reserver av litium, et metall som brukes til å lage batterier og som har blitt stadig viktigere på grunn av den voksende elbilindustrien.

Den britiske regjeringa har uttalt at litiumbatteriteknologi er en prioritet for deres «industrielle strategi». I juni 2019 kunngjorde den at den investerte 23 millioner pund i “utvikling av elektrisk bilbatteri”.

Regjeringa har videre bemerket: «Det anslås at Sør-Amerika har 54% av verdens litiumressurser, som i økende grad etterspørres for å produsere batterier til elektriske biler og energidiversifiseringsprogrammer.»

Den tilføyde: «Storbritannia har som mål å ha en blomstrende, bærekraftig batteriindustri, som vil oversettes til en mulighet på 2,7 milliarder pund … og våre bilaterale partnerskap er avgjørende for å sikre dette.»

I februar 2019 hadde Evo Morales ‘regjering valgt et kinesisk konsortium til å være sin strategiske partner på et nytt $ 2,3 milliarder litiumprosjekt som ville fokusere på produksjon fra Salar Coipasa og Pastos Grandes (saltleier der det finnes store mengder litium).

Disse spesielle saltleiene var av interesse for den britiske ambassaden.

Et prosjekt det samfinansierte fra 2019-20, forsøkte å «optimalisere Bolivias litiumutforskning og -produksjon (i Salar Coipasa og Pastos Grandes) ved hjelp av britisk teknologi». Etter kuppet ble dette prosjektet raskt framskyndet.

Sammendraget for prosjektet ble godkjent av hovedinvestorenn – den interamerikanske utviklingsbanken (IADB) – den 25. november 2019, to uker etter kuppet og dager etter Senkata-massakren. Prosjektet fikk full godkjenning for finansiering på $ 100.000 få uker senere, i midten av desember 2019.

IADB sa til Declassified : «Gjennomføringen av [tilskudds-] aktiviteter foregår i nær koordinering med myndighetene og deres tekniske team.» På det tidspunktet ville dets «tette koordinering» ha vært med Áñez-regimet.

Den britiske ambassaden i La Paz ga £ 5000 til dette litiumprosjektet i 2019-20, men utenriksministeriet nektet å fortelle Declassified om disse midlene ble utbetalt etter kuppet i november 2019.

Målet var å “designe og implementere en satellittbasert applikasjon som kan optimalisere leting og utnyttelse av store / beste litiumkilder i Salipa Coipasa og Pastos Grandes i Bolivia”, het det i dokumentene.

Utenriksdepartementet bemerket at prosjektet skulle implementeres av Satellite Applications Catapult, en Oxford-basert organisasjon «som hjelper organisasjoner å utnytte kraften til satellittbaserte tjenester».

Selskapet mottar omtrent en tredjedel av finansieringen fra den britiske regjeringen, men svarte ikke på Declassifieds spørsmål om Bolivia-prosjektet.

Vi fant imidlertid ut at 19. desember 2019 – to dager etter at IABD ga endelig godkjenning til prosjektet – overførte Storbritannias utenriksministerium 33 220 £ til Satellite Applications Catapult, i en betaling oppført som «programforbruk».

Internasjonalt seminar

I mars 2020, fire måneder etter kuppet, samarbeidet den britiske ambassaden i La Paz med regimets gruvedepartement for å organisere et “internasjonalt seminar” for mer enn 300 tjenestemenn fra den globale utvinningssektoren.

Et britisk selskap, Watchman, ble hentet inn av den britiske ambassaden for å holde hovedpresentasjonen og skissere de «kreative løsningene» den hadde satt i verk i Afrika for å overtale lokalsamfunn til å bli med på gruveprosjekter.

Utenriksdepartementets dokumenter bemerker: “Watchman UK og andre konsulentfirmaer står nå i kø for å tilby tjenester på dette viktige feltet til en rekke bolivianske gruveselskaper som ønsker å oppnå vinn-vinn-løsninger på motsetningene til urbefolkninga og byene i området”.

Watchman er et risikostyringsselskap som ble opprettet i 2016 av Christopher Goodwin-Hudson, en veteran fra den britiske hæren, som senere var administrerende direktør for global sikkerhet for investeringsbanken Goldman Sachs.

Firmaets assisterende direktør, Gabriel Carter, har hatt en rekke seniorroller i den private sikkerhetsbransjen og i 2012 grunnlagt et Afghanistan-fokusert sikkerhetsselskap som «støttet mange britiske og amerikanske utviklingsprosjekter».

Carter, også veteran for risikostyring i Goldman Sachs, er medlem av Special Forces Club, en eksklusiv og hemmelighetsfull privat medlemsklubb for seniorveteraner fra etterretningstjenesten og spesialstyrkene i Knightsbridge, London.

NGO for kupp

Den Soros-finansierte NGOen Human Rights Watch og deres leder Kenneth Roth, stilte seg på kuppmakernes side.

I Storbritannia har Claire Wordley i Extiction Rebellion lenge markert seg som en propagandist mot Evo Morales, og hun støttet også kuppmakerne.

Før kuppet hadde radionettverket Erbol lekket 16 lydopptak som dokumenterte samarbeid mellom høyropposisjonen og USAs ambassade i La Paz. Blant dem som nevnes som støttespillere i lydopptakene er Marco Rubio, Bob Menendez og Ted Cruz, alle kjent regimeskiftepolitikere i USA.

Og naturligvis støttet USAs daværende utenriksminister Mike Pompeo kuppmakerne, under det svært dårlige påskuddet om å «sikre troverdigheten til valgsystemet».

Bolivias strategiske rikdommer

I en verden der bruk av elektrisitet og batterier blir stadig viktigere har Bolivia en ressurs som alle de store energigigantene jakter på, nemlig verdens største kjente forekomster av litium. Disse ressursene vært kontrollert av den bolivianske staten, men imperialistiske krefter trengte et høyreorientert militærstyre for å privatisere dem og legge dem åpne for de multinasjonale storkonsernene, slik kuppmakerne i Venezuela ønsker å gjøre med oljen der.

Forrige artikkelNår vestlig kvalitetsjournalistikk, propaganda og informasjonskrig mot Russland går hånd i hånd
Neste artikkelAl-Nusra goes to Hollywood
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).