oss 100 kroner!
Salmonellasmitten i importert tysk kjøtt har rammet norske forbrukere. Det kommer fra et land med skyhøy bruk av antibiotika i dyreholdet. Importbakteriene kan rett og slett være resistente mot antibiotika. Dette skriver politisk kommentator i ABC-Nyheter, Thomas Vermes. Han skriver videre:
11. mars kalte Norgesgruppen tilbake all kjøttdeig, karbonadedeig og burgere som viste seg å inneholde sykdomsbringende bakterier av typen salmonella i kjøtt importert fra Tyskland. Varemerker som «Folkets» og «Meny» rammet intetanende kunder som ble sjuke.
Senere har også andre aktører blitt utsatt for salmonella fra partiet med storfekjøtt som ble importert til Norge av Prima Jæren.
Hendelsen er en påminnelse om risikoen for spredning av sykdommer ved import av mat til Europas «reneste» land når det gjelder matproduksjon, Norge.
Tyskland, som dette kjøttet kom fra, led i 2019 av 12,5 ganger så mange sykdomstilfeller utløst av salmonella, som Norge. Og salmonella er bare én av en rekke matbårne sykdomsfremkallende bakterier.
Tyskland er verst i EU
I Tyskland ble det registrert 13.692 tilfeller av salmonellainfeksjoner per 100.000 innbyggere i 2019. I Norge 1093. Og, som vi ser av utbruddet nå, den viktigste kilden i Norge er import.
Tilsvarende tall for en annen viktig bakterie, campylobacter, var henholdsvis 61.562 i Tyskland, 4154 i Norge, ifølge en rapport fra EUs mattilsynsorgan EFSA. Altså 15-ganger’n.
Med dette tallet er Tyskland faktisk det verste landet i EU. Men Storbritannia, som regjeringen nå forhandler en handelsavtale med og vurderer å åpne mer for matimport fra, kommer hakk i hæl: 58.718 tilfeller per 100.000 innbyggere.
Antibiotikaresistens
Det store spørsmålet er antibiotikaresistens. Det middelet menneskeheten har stolt på mot farlige bakterier er antibiotika. Når dette middelet brukes i for stor grad, blir bakteriene resistente. Dette er et enormt problem allerede, og alt tyder på at problemet vil vokse seg svært mye større de kommende tiårene. Vermes skriver:
Minst 700.000 mennesker dør årlig i verden som følge av at antibiotika ikke kan ta knekken på bakterier lenger, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO.
Tallet på dødsofre for motstandsdyktige bakterier vil vokse til ti millioner i året i 2050, spår Magne O. Sydnes, professor i organisk kjemi ved Universitetet i Stavanger.
Allerede nå tar skrekkbakteriene livet av pasienter også i Norge, skriver forfatteren av boka Krigen mot bakteriene, Erik Martiniussen.
Til tross for at faren for å importere antibiotikaresistente bakterier, satser regjeringa på at matvareimporten til Norge skal øke. «Vi har aldri importert så mye landbruksvarer som vi gjorde i 2020», skriver Landbruksdirektoratet i sin årlige rapport. Fri flyt er viktigere enn folkehelsa.
Kommentar: Agrobusiness og BigPharma
I en fagfellevurdert artikkel i Nature med tittelen The profit problem in antibiotic R&D peker forfatterne på at det er et problem at mesteparten av forskninga på antibiotika utføres av de store farmasøytiske selskapene, altså av dem som profiterer på produksjonen av antibiotika.
Nick Dearden som er direktør for Global Justice Now, skriver i The Guardian:
«Agribusiness and big pharma prioritising profits could lead to 10 million deaths a year by 2050 – but political intervention can prevent this disaster.»
Både BigPharma og agrobusiness har lobbyet hardt mot europeiske forskrifter om overforbruk av antibiotika på dyr. De har betydelig innflytelse på reguleringsmyndihetene. Faktisk kommer også finansieringa av det organet som bestemmer bruk av antibiotika på dyr i Storbritannia, Veterinary Medicines Directorate, i overveldende grad fra … legemiddelindustrien og matvareindustrien.
Disse selskapene er vår tids «røverbaroner». De henter ut så mye profitt som mulig fra våre medisinske systemer og matvaresystemer, uavhengig av kostnadene i liv og levebrød, og tar ofte med seg mye offentlige finansiering underveis.
De største profitørene på antibiotika er Merck & Co., Inc., Allergan, GlaxoSmithKline plc., Pfizer Inc., Melinta Therapeutics, Basilea Pharmaceutica Ltd., og Tetraphase Pharmaceuticals, og et par av dem er som kjent også blant de største profitørene på vaksiner. Det globale antibiotikamarkedet er på 41,5 milliarder dollar (2021).
