NRK kamuflerer og villeder om Syria

0
Skjermdump fra NRK

NRK Urix markerte 24. februar at det snart er ti år siden krigen i Syria begynte, men uten å si et ord om Norges bidrag i krigen mot Syria. Borgerkrigen, som NRK kaller den. Refusert av NRK Ytring, Aftenposten og Klassekampen.

Av Lars Birkelund.

«I fjor innførte USA harde sanksjoner mot Assad-regimet», sies det tidlig i programmet. Dette er villedende av to grunner. 1. USA, EU, Norge m fl innførte sanksjoner mot Syria allerede i april 2011, ikke i 2020, og de har blitt utvidet gjentatte ganger. USA har ført sanksjoner mot Syria nesten sammenhengende siden 1979.2. Sanksjonene rammer alle i de regjeringskontrollerte områdene av Syria. For presidenten og regimet utgjør de ingen stor forskjell. De grusomme humanitære virkningene av sanksjonene har blitt beskrevet i mange rapporter, blant annet en til FN i 2016. Prisene på basisvarer og annet har mangedoblet seg, arbeidsledigheten er rundt 50% og syrere dør bl.a. grunnet mangel på viktige medisiner.

NRK har benyttet seg av et lokalt TV-team inne i Damaskus som har intervjuet syrere som sier at det kan ta en hel dag å skaffe seg brød og at det er fire timer i kø for bensin. Det siste skyldes ganske riktig at USA «sammen med lokale kurdiske opprørere (har) tatt over oljefeltene nordøst i landet». Virksomheten til smuglerbandene som NRK er så opprørt over, avhjelper i virkeligheten denne nøden.

 «Landets president Bashar al- Assad blir anklaget for å ha brukt kjemiske våpen». Det er ikke bare Assad som har blitt beskyldt for det. En terrorgruppe, Jaysh al-Islam, har til og med innrømmet bruk av «forbudte våpen» og USAs utenriksdepartement advarte på et tidspunkt sine borgere mot å reise til Syria nettopp fordi terrorgrupper bruker kjemiske våpen. Men for NRK og andre NATO-medier er det viktig å opprettholde inntrykket av at Assad og kun Assad driver med slikt, sjøl om det strider mot både logikk og fornuft.

«Men det var disse bildene som fikk USA til å reagere (…….) mishandling i syriske fengsler». Bildene var del av Caesar-rapporten som ble bestilt av Qatar fra et et britisk advokatfirma. Og offentliggjøringen var timet til en forhandlingsåpning, iflg Cecilie Hellestveits Syria, en stor krig i en liten verden (side 294). Qatar var sentral i krigen mot Syria (og Libya) fra starten av. Hadde NRK hatt like stor tillit til en rapport bestilt av Syrias «regime»? Eller av Russland?

Geir O. Pedersen, FNs spesialrepresentant til Syria, hevder at ingen kunne forutse utviklingen i Syria. Jeg syns Pedersen bør snakke for seg sjøl, da det verken var vanskelig å forutse virkningene av sanksjonene (jfr Irak på 90-tallet) eller av å støtte og væpne islamistiske grupper inne i Syria, som Norge begynte med i desember 2012. Så «innrømmer» riktignok NRK at Syria var et levelig land før krigen: «Syria var et mellominntektsland. Syrere flest hadde gode liv, gode jobber, god inntekt, gode universiteter. Folk fra Midtøsten reiste dit for å studere, utlendinger tok språkkurs. Et veldig flott land……Hjerteskjærende å se hvilken hengemyr landet befinner seg i i dag». Ja, men også hjerteskjærende at Norge deltar i krigen som langt på vei har ødelagt landet OG at NRK tier om det.

NRK opprettholder også myten om at krigen begynte med et utelukkende fredelig og folkelig opprør, noe som strider mot utallige fakta og vitnesbyrd, som blant annet jeg har vist i Norges krig mot Syria (2020). 

Sigurd Falkenberg Mikkelsen hevder at det er to kriger samtidig i Syria, «den ene er krigen mellom opprørerne og Assad-regimet, den andre er krigen mot IS». For Syrias myndigheter og de fleste syrere er det bare en krig: krigen mot okkupanter som USA, Tyrkia og Israel og terror/opprørs-grupper, inkludert IS, som i varierende grad samarbeider med disse. For det er alt annet enn vanntette skott mellom IS og de andre, hvilket blant annet Klassekampens reportasjer har vist.  

NRK resirkulerte også bilder av Omran, den femårige syriske gutten som ble misbrukt i propaganda mot regimet. Det har NRK ikke fått med seg, så de fortsetter misbruket. Eller var det en forglemmelse?
«Etter at USA og Europa gikk inn militært ble IS nedkjempet i 2019». Faktum er at IS knapt gjorde annet enn å ekspandere det første året USA og Europa såkalt bekjempet dem og at det var først da Russland gikk inn i krigen på Syrias side 30. september 2015 at IS virkelig måtte trekke seg tilbake. Det vet alle som fulgte krigens gang i 2014/15, gjennom medier som NRK, som nå later til å ha glemt det.

Geir O. Pedersens forslag til løsninger viser at han likestiller USA og Tyrkia, som er i Syria som okkupanter, med Iran og Russland, som er der etter invitasjon fra Syrias myndigheter. Men så kommer han da også fra et land som fører krig mot Syria og som en stund deltok i okkupasjonen av Syria. Det at verken han eller norske myndigheter krever slutt på sanksjonene mot Syria viser at de fortsetter krigen og at de vil at Syria og syrerne fortsatt skal være avhengig av «hjelp» fra land som ikke vil dem vel.

De fleste syrere i eksil lever et liv i anonymitet, ukjente for vestlige TV-seere. Deriblant de tre norsk-syrerne jeg intervjuet til min bok, som har det til felles at de støtter Syrias myndigheter. Andre blir verdenskjente, i alle fall i Vesten. Hva har de til felles? At de vitner mot Syrias myndigheter. Omar Alshogre (25) er en av dem, med kometkarriere etter at han kom som flyktning til Sverige i 2015, nå bosatt i USA, iflg NRK. 

«Jeg får så mye energi av å gjøre noe godt for landet mitt», sa Alshogre til Veronica Westhrin i USA. Men han tok også til orde for å opprettholde/forsterke sanksjonene som har drept og drevet syrere på flukt i ti år. På hvilken måte er det godt for Syria og syrere? Veronica Westhrin og Gry Blekastad Almås  var til tross for dette paradokset synlig imponerte av den unge syreren, verdensberømt grunnet vestlige mediers heltedyrkning av ham over flere år.  

Alshogre hevder at han ble «torturert på det groveste i tre år». Men så vidt jeg vet finnes bare hans egne ord for det. Uansett, syrere som sier sånt om Syrias myndigheter får fort en ropert inn i norske og vestlige medier og noen blir internasjonale stjerner. Da er det fristende å smøre på med mer av det norske, svenske og andre vestlige medier og myndigheter gjerne vil høre. Alshogre skal til og med allerede ha vært i samtale med Anthony Blinken, USAs nye utenriksminister. Nok et tegn på at han er nyttig for de landene som fører krig mot Syria. 
Se ellers «Under lupen: Dagsrevyens Syriadekning»

Forrige artikkelRespekter nasjonale symboler: Ikke trakasser flagget
Neste artikkelKoronapanelet og deres forsøk på å leke Gud er mildt sagt frustrerende