oss 100 kroner!
Det er ikke merkelig at folk blir svimle, apatiske og frustrerte av å styres av noen som minner om tåkefyrster, skriver Tom Greni.
Av Tom Greni, daglig leder for Ricks teater og nattklubb
Gang på gang ser vi Høie og resten av «koronapanelet» på sin stand up-lignende pressekonferanse, der det virker som at de har spunnet hjulet og kommet opp med nye, vilkårlige tiltak.
Disse seansene minner mer og mer om et reality-show, der folket er deltagerne og hver uke får nye oppgaver de skjønner mindre og mindre av.
Hele opplegget har etter hvert blitt et skoleeksempel på hvordan krisehåndtering ikke skal gjøres. Tvetydig kommunikasjon, og uklare og vilkårlige forandringer uten logikk.
Informasjon og handlinger i kriser skal være slått fast, så lenge en ikke har en helt ny situasjon. Her fylles folks hoder av ordrer og informasjon som peker i alle himmelretninger.
Et skritt til venstre, neste uke til høyre. Hold avstand, ikke gå på kjøpesenter, men press dere gjerne sammen i små butikker.
Det er ikke merkelig at folk blir svimle, apatiske og frustrerte av å styres av noe som minner om tåkefyrster.
Kontrabeskjed på kontrabeskjed
Vi i kultur- og serveringsnæringen klarer ikke alle de plutselige forandringene. Vi får opplyst på onsdagen fra kommunen at vi får åpne igjen. Men, på fredagen kommer regjeringen med kontrabeskjed. Avkutting av skjenketid, forandring av antall gjester på teateret vårt og forbud mot gjester fra andre kommuner.
Håpløst.
Og jeg må fortelle til de ansatte som hadde gledet seg til å komme i jobb igjen at de må bli hjemme. Dette sliter på oss, både økonomisk og psykisk. Ikke minst irriterer de ulogiske forklaringene – som i sum blir absurde.
Kutt i skjenketiden for at barn og unge skal få konkurrere i idrett. Vi forstår det – vi er også foreldre. Men, logikken henger likevel ikke på greip.
Det blir ikke mer «mobilitet» om de gjestene som sitter på et utested klokken 22, blir sittende 2 timer lenger.
Leker gud
Jeg kjenner ikke igjen Norge.
Det er ikke smittevernloven og klare medisinsk faglige begrunnelser som gjelder lenger. Det er kun politikk og en økende kåthet på å leke Gud – ved å endre folk sine liv i hver pressekonferanse. Og politikken – den forskjellsbehandler så til de grader.
Noen bransjer er unntatt fra «dugnaden». Bygg og anlegg, industri, og oljebransjen er noen av disse. Disse bransjene har hatt såkalt «carte blanche» til å operere. Her har man kunnet reise fritt over grensene og ta med smitte uten å risikere verken innstramninger eller stopp i driften.
Resten av næringslivet vet ikke fra uke til uke – ja nærmest fra dag til dag – hva som gjelder.
Skremmende
Innimellom pressekonferansene kommer stadige små kommentarer fra helsetoppene. «Mars og april blir de verste månedene under pandemien». «Avstandsreglene må vi nok beholde til utpå høsten».
Slike uttalelser skremmer folk.
Dette er vel noe en umulig kan si på forhånd? Hvorfor ikke være litt positiv? Det er et faktum at smitten sank som en stein i løpet av april i fjor, i tråd med at det ble varmere i været.
Koronapanelet bør være forsiktige med å være for restriktive, negative og la enkelte grupper ta hele byrden. Det er ikke lenger enn i fjor sensommer at ungdommen ikke gadd å finne seg i det restriksjonsopplegget som var den gang.
Og om koronapanelet har glemt det, så gjorde ungdommen rundt 1980 opprør, natt til 1 mai, i flere år på rad.
Da hang tåregassen i luften i Oslo. En Fafo-rapport fra 1985 pekte på kjedsomhet og jakt på spenning som en av flere årsaker til at mange ungdom samlet seg i Oslo sentrum.
Urettferdighet splitter
Ungdommen er blitt skvist – både økonomisk og på alle andre måter under pandemien. Det samme har reiseliv, uteliv, kultur og treningsbransjen.
De som styrer, stenger og strammer inn har ikke klart å komme opp med en kompensasjonsordning som er tilpasset alle de vilkårlige forandringene som kommer på løpende bånd.
Denne urettferdige forskjellsbehandlingen er vi ikke vant med i Norge, og det gjør de berørte rasende.
Du får ikke med deg laget til seier, dersom halve laget heller vil gå til streik.
Et musikkproduksjonsselskap som har leaset alle driftsmidlene overlever, da selskapet får kompensasjon.
Et annet selskap i samme kategori har tatt lån og kjøp sine driftsmidler. Dette selskapet får ikke støtte og går konkurs.
En blomsterhandler som ligger i et kjøpesenter og må holde stengt, blir ikke særlig fornøyde når blomsterhandleren over gaten får holde åpen.
Urettferdighet splitter. Ulogiske beslutninger skaper ingen entusiasme.
En plan må favne hele laget
Nå har Guldvog kommet med en plan for gjenåpning. Hvilken plan? En plan uten innhold er ingen plan.
Ikke engang en tidsangivelse klarer han å komme med. Det må være rimelig kjent at et forkjølelsesvirus mister sin potens om våren og sommeren. Ingen bruk av moderne hjelpemidler som hurtigtesting. Ingen tanker om at det kan åpnes opp mer utendørs, der smittespredningen er minimal.
Det virker som om Høie og resten koronapanelet tror de har all verdens tid. Spør studentene om de er enige. Spør de 210 000 arbeidsledige om de er enige.
En plan må favne hele laget. Får ikke Høie og resten av koronapanelet med seg folket, kan hele innsatsen ryke på oppløpssiden.
I mellomtiden har de offentlige ansatte det trygt og greit på sine hjemmekontor. Kanskje har de litt dårlig sittestilling og litt utslett fra munnbindet. Ellers er de upåvirket.
Denne kronikken ble først publisert i Nettavisen.
