Når er det riktig å trappe ned koronatiltakene?

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av Einride

Det vaksineres folk i Norge, selv om det går tregt. Det har startet med de eldste og mest utsatte først, noe som betyr at de som er mest utsatt for å dø av korona er beskyttet. Korona har vist seg å være mer dødelig jo eldre man er. Det at den mest sårbare gruppen vaksineres må medføre at på et eller annet tidspunkt skiller forholdet mellom antall smittede og antall døde lag. Smitten må da forekomme i yngre lag av befolkningen, som tåler korona bedre. Under er grafene for smittede og døde lagt noenlunde oppå hverandre (september til nå). Det kan se ut som tiden for at antall smittede og antall døde har kommet nå i det siste, selv om det er litt for tidlig å være sikre ennå.

Spørsmålet som vil komme når den perioden inntreffer er når man skal trappe ned koronatiltakene. Skal man vente til alle er vaksinert og beskyttet? Antageligvis vil de fleste svare nei til det. Man må aksepter en viss smitte, når den har ingen, eller en svært beskjeden dødelig utgang. Da blir neste spørsmål hvor stor smitte er akseptabelt?

Koronaomtalen i pressa og hos regjeringen har skiftet karakter fra fokus på dødstall og overbelastede sykepleiere, til antall smittede og nedstengning. En regjering som gjør en svak innsats når det gjelder vaksiner og grubler på portforbud er ikke tillitvekkende når det gjelder en fornuftig nedtrapping av koronatiltakene.

Ifølge FHI er fordelingen av dødsfall i ulike aldersgrupper som vist under.

Gruppen over 67 år består i Norge av 8-900 000, snart er man halvveis med å vaksinere denne gruppen. Bør man ha vaksinert de over 60 år før tiltakene trappes ned?

Fremfor et ensidig fokus på antall smittede, burde vi nå hatt fokus på om antall døde utvikler seg langsommere enn antall smittede, og en diskusjon om hva som skal til for at tiltakene kan trappes ned.

Forrige artikkelKampene i Jemen – houthiene presser på mot byen Marib
Neste artikkelNorge bygget ut mest landbasert vindkraft av alle i Europa i fjor