oss 100 kroner!
Da strømnettet i Texas brøt sammen var delstaten bare sekunder eller minutter unna en mye verre katastrofe, sier talsmenn for Electric Reliability Council of Texas som er ansvarlige for nettet.
Kraftnettet i Texas var «sekunder og minutter» unna en katastrofal feil som kunne ha satt Texans i mørke i flere måneder, sa tjenestemenn med enheten som driver nettet. Ettersom millioner av kunder i hele staten begynner å få strømmen tilbake etter dager med massive strømavbrudd, sa tjenestemenn fra Electric Reliability Council of Texas, eller ERCOT, som driver kraftnettet som dekker det meste av staten, at Texas var farlig nær et worst-case scenario: ukontrollerte blackouts i hele staten.
Hvis nettet hadde gått helt ned, kunne de fysiske skadene på kraftinfrastruktur i store deler av nettet ha tatt måneder å reparere, sa Bernadette Johnson, senior visepresident for kraft og fornybar energi i Enverus, et olje- og gassprogramvare- og informasjonsselskap med hovedkontor i Austin. For dem som ble rammet var det alvorlig nok som det var. Mediene i USA forteller at folk har frosset i hjel i hjemmene sine. Men nettoperatørene lyktes i å avverge den store katastrofen denne gangen. Likevel forteller sammenbruddet en stygg historien om den elendige infrastrukturen i USA, og det gjelder ikke bare energiforsyninga.
En gang var USA verdensledende på nesten alle områder. Landet hadde den mest avanserte industrien i verden og på de fleste felter den mest avanserte infrastrukturen. Det var en gang. Men det er lenge siden nå. Ikke bare er den stolte bilindustribyen Detroit langt på vei redusert til en ruinby og store deler av industrien flagget ut. Men infrastrukturen forfaller i rekordtempo.
Mesteparten av USAs infrastruktur ble bygd rett etter annen verdenskrig. Dette bidro til en voldsom vekst og til å gjøre USA til verdens ledende supermakt. I dag bruker USA bare 0,6% av sine offentlige budsjetter på investeringer i infrastruktur. Det er langt under Canada som bruker 2,9% av BNP.
I sin State of the Union-tale i 2013 innrømte Barack Obama hvor ille det sto til. Han la fram en plan han kalte Fix it First. Det ville ha kostet 50 milliarder dollar for hele transportsektoren. I stedet vedtok Kongressen et kutt på 1,9 milliarder $.
The American Society of Civil Engineers sa den gangen at hvis dette forfallet fortsatte fram til 2020 vil det føre til følgende etterslep:
- 3100 milliarder dollar i BNP-tap, eller et tap på størrelse med hele Tysklands BNP
- 1100 milliarder dollar i handelstap, tilsvarende Mexicos BNP
- 3,5 millioner jobber
- 2400 milliarder dollar i forbrukeromsetning, på linje med Brasils BNP
- 3100 dollar i personlig inntektstap for hver eneste amerikaner.
Og forfallet har fortsatt. Når det gjelder strømnettet har USA flere og lengre utkoplinger enn noe annet utviklet land skriver Popular Science.
De private selskapene som eier mye av infrastrukturen har gitt fullstendig f i å investere langsiktig. For dem har det eneste målet vært kortsiktig profitt. Derfor er så mye av strømnettet så dårlig at det svært lett blir overbelastet og konker ut. Det samme gjelder veier, broer, diker, vannledninger og kommunikasjon. En del av pumpesystemet i New York, som byen er avhengig av for å fungere, er over hundre år gammelt.
Infrastructure Report Card skriver at dersom det ikke blir gjort tilstrekkelige investeringer i strømnettet i USA vil tapene beløpe seg til 208 milliarder dollar.
Blackoutene i Texas førte til at store deler av drikkevannsnettet frøs. 13,5 millioner mennesker ble uten vannforsyning. Nå gjaldt det Texas, men hele USA har et foreldet vann- og kloakksystem som ikke vil tåle mye under liknende forhold.
I en rapport om infrastrukturen i USA skriver Council on Foreign Relations at landet fram mot 2025 vil ha et etterslep på 2.000 milliarder dollar i nødvendige investeringer. Den samme artikkelen sier at supermakta USA er på 13. plass i verden når det gjelder kvaliteten på infrastrukturen, og når det gjelder investeringer i infrastrukturen ligger USA nest sist av G20-landa:
Til tross for dette og til tross for de kraftige advarslene fra Obama i 2013, går en stadig mindre andele av de føderale budsjettene til investeringer i infrastruktur:
Texas viser bare hvilken vei resten av USA er inne på. De kommende sammenbruddene i livsviktige systemer vil bare bli verre og konsekvensene deretter. USA er ikke «et skinnede hus på toppen av åsen», slik Hillary Clinton fablet om. USA får mer og mer et preg man ellers kjenner fra den tredje verden: En ørliten superrik elite som lever i den ytterste luksus mens middelklassen utarmes og forsvinner og arbeiderklassen synker ned i fattigdom. Den en gang så avanserte infrastrukturen har for lengst gått ut på dato, og det eneste som gir påplussinger i offentlige budsjetter er feler bevilgninger til det militære.
