oss 100 kroner!
Haukeland universitetssykehus opplever større pågang enn noen gang fra barn og unge som sliter psykisk. Nå setter sykehuset i verk en kriseplan for å håndtere situasjonen. Dette skriver avisa VG, som fortsetter:
– Vi har aldri opplevd så stor pågang. Pasientene er sykere enn vanlig, og til dels yngre. Vi tenker at det kan ha sammenheng med pandemien, sier klinikkdirektør Liv Kleve ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) i Helse Bergen.
Akuttposten ved klinikken har åtte senger, og har lenge hatt fullt belegg. Også barneposten med fem sengeplasser og ungdomsposten med ti senger er fulle.
Kleve sier at sykehuset har iverksatt en kriseplan for å håndtere situasjonen.
– Nå har vi omgjort fem sengeplasser ved ungdomsposten til akuttplasser, for å kunne hjelpe de sykeste. Det betyr mindre kapasitet til planlagt behandling. I tillegg har vi satt i gang flere andre tiltak, og fått hjelp fra Barne- og ungdomsklinikken.
Vi er midt oppe i norgeshistoriens største eksperiment i sann tid med folkehelsa som innsats. For første gang prøver myndighetene å stenge hele samfunnet og styre landet etter diktatoriske unntakslover for å få bukt med et virus. Denne politikken er ikke forskningsbasert, og man aner ikke hvilke langsiktige konsekvenser den vil ha, ikke minst for barn og ungdom, deres immunsystem og deres fysiske og psykiske helse, men ekspertene er alvorlig bekymret.
Når tiltaket er verre enn pandemien
Spseialistene Ketil Størdal, Margrethe Greve-Isdahl, Pål Surén publiserte 26. januar 2021 en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening – Tidsskriftet. De kommenterer blant annet effekten av å stenge skoler:
Da skolene stengte i mars 2020, ble mange tiltak satt inn samtidig over hele landet. Slik mistet man mulighet til å vurdere effekten av ett enkelttiltak, som skolestenging. Tilsvarende skjedde i de aller fleste land. Randomiserte studier mangler, men i en nylig publisert tysk studie er det benyttet et kvasirandomisert design som gir ny kunnskap (13). Skoler i sørlige delstater i Tyskland har sommerferie flere uker senere enn i nord. Felles for delstatene var at smitten i 2020 steg de siste ukene av ferien og gikk ned de første ukene etter skolestart. Heller ikke tidspunktet for høstferie i oktober/november, under et langt høyere smittetrykk enn sommeren, tydet på at stengte skoler spilte noen rolle for generell smittespredning. Forfatterne konkluderer med at åpne skoler og barnehager bidrar lite til smitte i samfunnet.
I konklusjonen skriver de:
«Etter snart et år med pandemi vet vi at smittespredning kan skje i barnehager og skoler og at det skjer i større grad blant ungdom enn barn. Så langt utgjør dette imidlertid en liten andel av den totale smitten. Smitteøkningen i Europa høsten 2020 kan ikke tilskrives gjenåpning av skoler, og skolestenging alene har liten effekt på begrensning av smittespredningen (1). Svært få unge blir alvorlig syke, og indirekte følger av inngripende tiltak er mer bekymringsfulle.
Når historien om pandemien skal skrives, vil den ikke bare handle om smittetall, antall innleggelser og døde, men om hvordan samfunnet tok vare på barn og unge.«
Ødelegger barns mentale helse – ødelegger framtida
Professor Russell Weiner, president for Royal College of Pediatrics and Child Health var ikke nådig da han uttalte seg til utdanningskomitéen i det britiske parlamentet i januar 2021:
«Når vi stenger skolene, stenger vi livene deres.»
En studie fra Cambridge University fant at antallet unge med psykiske helseproblemer hadde økt fra en av ni i 2017 til en av seks i 2020 etter den første lockdown. En annen rapport fra Oxford University fant at halvparten av unge i alderen 16 til 25 rapporterte om forverret mental helse, og en av fire følte seg «ute av stand til å takle situasjonen», ifølge Prince’s Trust.
