I en kronikk i Aftenposten 1. februar 2021 skriver professor Terje Tvedt:
«I kampen mot viruset vurderer landets ledelse portforbud, om nødvendig med hjelp fra militæret. Dette mens nedstengningen allerede har ført til konkurser, rekordhøy arbeidsløshet og at ungdom nektes å drive med idrett og gå på skole.
Hvordan har Norge havnet i en slik situasjon?
Portforbud og «knekkpunkt»
Regjeringen er konsekvent. Grepene er, gjentar den igjen og igjen, nødvendige for å forhindre at helsevesenet kollapser. Holder det argumentet i et av verdens rikeste land, med et allerede godt helsevesen?
For å gjøre problemet tydelig, la oss her anta at regjeringen hadde rett da den stengte ned samfunnet i mars 2020, fordi den ikke hadde noe annet valg.
Men 10 måneder senere sier Erna Solberg fortsatt at hun frykter viruset skal bringe samfunnet til «knekkpunktet». Statsministeren vurderer «mye strengere tiltak» og portforbud om «kapasiteten i sykehusene bryter sammen».
Hvorfor har ikke regjeringen økt helsesystemets kapasitet slik at «knekkpunktet» ikke kan oppstå?»
Tidligere erfaringer:
Epidemier er sammenvevd med menneskets historie. «Spanskesyken» i 1918–1920 førte til ca. 50 millioner døde på verdensbasis og 15.000 i Norge. Mange av dem ungdom og unge voksne. I «Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa» fra 2006 oppsummerte staten at munnbind, karantene og «generell aktivitetsbegrensning» hadde vist seg «å ha liten effekt». De fleste land bygget imidlertid opp et mer robust helsevesen.
Strategien ble fulgt frem til vår tid, og derfor førte heller ikke farlige virus til sammenbrudd for helsevesenet mellom 1920 og 2020. Målet om at samfunn skal kunne fungere selv om det blir rammet av nye virus, syntes nådd.
Fra utenkelig til uunngåelig
Så kom Erna Solberg med en helt ny strategi:
«Strategien har hvilt på et smittevernregime som forutsetter at borgerne aksepterer å leve i tråd med hva som er norgeshistoriens strengeste regler for sosial adferd. Offeret som blir krevd, er opphevelse av samfunnslivet slik vi har kjent det.
Politikken forklares som en nødvendig innskrenking av tradisjonelle friheter og rettigheter, mens tilslutning til den blir hyllet som ultimat samfunnsmoral.
Det som alle for ett år siden ville ha beskrevet som en utenkelig, ekstremistisk organisering av samfunnet, omtales nå som rimelig, men først og fremst uunngåelig. For det er slik viruset, det vil si naturen, må nedkjempes.«
Kronikken bør leses i sin helhet og tas inn på pensum. Terje Tvedt er meget presis her.