– 2020 ble et veldig dårlig år for demokratiet

0
Illustrasjon: Shutterstock

Koronatiltakene førte til kraftige tilbakeslag for demokratiet over hele verden. Dette skriver The Economist Intelligence Unit i sin Democracy Index. (Artikkelen ligger bak brannmur, men innholdet er gjengitt av London Daily.)

Den årlige undersøkelsen, som vurderer tilstanden til demokratiet i 167 land basert på fem kriterier – valgprosess og pluralisme, regjeringas styringsmåte, politisk deltakelse, demokratisk politisk kultur og sivile friheter – viser at bare 8,4% av verdens befolkning lever i en fullt demokrati mens mer enn en tredjedel lever under autoritært styre.

Den globale poengsummen på 5,37 av ti er den laveste registrerte siden indeksen startet i 2006.

Regjeringspålagte lockdowns og andre pandemikontrolltiltak førte til en enorm tilbakegang for sivile friheter i 2020, og forårsaket nedgraderinger av de fleste land. Konfrontert med en ny, dødelig sykdom som mennesker ikke hadde naturlig immunitet mot, konkluderte de fleste med at det å hindre et katastrofalt tap av liv rettferdiggjorde noe midlertidig tap av frihet. Rangeringen straffet land som trakk tilbake sivile friheter, unnlot å tillate skikkelig gransking av nødfullmakter eller nektet ytringsfrihet – uavhengig av om det var offentlig støtte i opinionen til myndighetens tiltak. I Frankrike førte for eksempel alvorlige lockdowns og nasjonale portforbud til en liten, men betydeligsfull reduksjon i totalpoengsummen, og landet falt i kategorien «mislykket demokrati»

Kommentar:

Norge har vært styrt av et unntaksregime i snart 11 måneder, og det er ikke satt noen dato for når dette eventuelt vil ta slutt. Grunnloven og dens paragrafer om møte-, demonstrasjons- og forsamlingsfrihet er satt til side. (Det gjelder i hvert fall Grunnlovens § 16, § 94, § 101 og § 106, samt en rekke artikler i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.) Sentrale menneskerettigheter, som retten til privatliv, er under hardt angrep. Barnekonvensjonen og barns rett til fullverdig utdanning blir brutt regelmessig.

Regjeringa gir ikke innsyn i de helt avgjørende beslutningsprosessene som har ført oss opp i den alvorligste krisa for norsk demokrati siden okkupasjonen. Og mediene opptrer for mer enn 95 prosent av dem som om de var innrullert i regjeringas propagandaapparat.

Mot omfattende protester, både fra Landsorganisasjonen og fra det juridiske fagmiljøet, og vanlige innbyggere vurderer regjeringa fortsatt for første gang siden Reichskommisar Terbovens tid å innføre lov om portforbud.

Og vi opplever alvorlige angrep på den akademiske friheten, slik for eksempel TV2s angrep på professor Glenn Diesen er et karakteristisk og illevarslende eksempel på.

Dermed er Norge også dessverre et trist eksempel på det The Economist Intelligence Unit peker på, nemlig at demokratiet er satt voldsomt tilbake i 2020. Det tegner foreløpig ikke bedre for 2021, slik det ser ut nå.

Det som av enkle grunner ikke er tatt med i indeksen er at verdens mektigste og rike korporasjoner, og da i første rekke eierne av de sosiale mediene, Facebook og Alphabet (Google) har gjort felles sak med etterretningstjenestene og regjeringene i å drive massiv sensur mot nærmest enhver kritikk av lockdownpolitikken og det diktaturet som begrunnes med helseargumenter.

Forrige artikkelInformasjonskrigen mot Russland truer akademisk frihet
Neste artikkelMarkering for frihet