Når KVINNEN blir DEN

0
Fra omslaget til NOU 2020: 14. Tegninga: Sara og Maya
Gro Finne

Av Gro Finne.

Barnelovutvalget ble nedsatt 2017 for å tilpasse barneloven til en endret definisjon av kjønn. Utvalget legger fram sine forslag i NOU 2020: «Ny Barnelov – Til barnets beste».

Loven om selvvalgt juridisk kjønn ble vedtatt 2016.  Da ble kjønn omdefinert fra å betegne en biologisk realitet til å bety et individuelt valg av identitet. Lovendringen har vist seg å få konsekvenser for den juridiske reguleringen av forholdet mellom barn og foreldre.

Tett på lovendringen av 2016 fulgte en liberalisering av bioteknologiloven. Eggdonasjon ble lovlig.  I tillegg åpnet loven for bruk av sæd fra avdød person, samt egg befruktet med avdød person. Endringene har kommet i rekordfart. Bioteknologilovens endringer trådte i kraft 1. juni 2020 og 1. januar 2021. De to lovendringene har ført til at nye familiekonstellasjoner må reguleres i lovverket.

Reproduksjonsteknologien utfordrer forståelsen av begrepet forelder og krever følgelig et nytt språk, slår utvalget fast. Derfor har ny terminologi for å beskrive forholdet mellom barn og foreldre vært en sentral oppgave. (kapitel 9) Premissleverandører for barnelovutvalget er foreningen FRI og Likestillings- og diskrimineringsombudet. FRI har påpekt at «språket er viktig for dem». Utvalget foreslår å gå bort fra kjønnsbetegnelser når foreldreskapet skal beskrives i lovverket. Ord som mor, far eller medmor og kvinne og mann, skal ikke brukes. Lovteksten skal framstå som en «tidsriktig» barnelov. Utvalget mener at det er viktig at «alle» kan kjenne seg igjen i ord og uttrykk i loven, men har ikke klart å finne passende erstatning for mor, far, kvinne og mann. Ett foreløpig forslag er «fødeforelderen» og «den andre forelderen». Barnelovutvalget er klare på at et nytt språk er påkrevd, og anbefaler at ny terminologi som skal betegne forholdet mellom foreldre og barn, bør gjennom en «brukertesting».

Det var tidligere en selvfølge at det er barnets mor som føder. Etter at eggdonasjon ble lovlig, måtte det understrekes i lovteksten at kvinnen som føder er barnets mor.  Dette fordi det fra hendelser i forbindelse med surrogati, har oppstått tvist om hvilken person som er den rette mor, den kvinnen som har levert sitt biologiske arvemateriale, eller kvinnen som har båret fram og født barnet. Loven må forsikre seg om at ikke donor krever rettighetene som mor.

Utvalget mener det at det også er påkrevd å fjerne «kvinnen som føder» fra lovteksten. «Når det nå er mulig å skifte juridisk kjønn, ser utvalgets flertall ikke gode begrunnelser for at bestemmelsen skal begrenses til kun å omtale kvinner» For å understreke poenget med kjønnsnøytral betegnelse på foreldre, viser utvalget til Sverige i forhold der foreldrene har endret kjønn. «En mann som føder et barn anses som far, mens en kvinnes sædceller som har befruktet mannen anses som mor.» Med dette eksempelet karakteriserer utvalget ordlyden «Kvinnen som føder» som begrensende.

Utvalget forslår at ordet kvinne erstattes av «den».  Altså: Fra «Kvinnen som føder… til  Den som føder er barnets mor.»

Barnelovutvalget behandler også FNs barnekonvensjon artikkel 7. FRI demonstrerer her hvorfor «språk er viktig for dem». Ved en språklig omdefinering av ordet foreldre, argumenterer utvalget for en ny fortolkning av barnekonvensjonen.

Konvensjonen slår fast at barn, så langt det er mulig, skal kjenne til sine foreldre. Det er barns menneskerett. Norge er tilsluttet barnekonvensjonen.  Utvalget reiser tvil om hvordan artikkel 7. skal tolkes. Ordet «foreldre» blir gjenstand for en kritisk gjennomgang. «Foreldreskap» defineres som et mangetydig begrep: genetisk, biologisk, sosialt og juridisk.  At barn skal ha rett til å kjenne sine foreldre betegnes av utvalget som «et verdispørsmål». Mener utvalget at et verdispørsmål er noe annet enn en rettighet, og at konvensjonen derfor ikke er juridisk bindende? Det kan se slik ut. Utvalget avviser at FNs artikkel 7. betyr en forpliktelse fra statene til å sørge for at barn får opplysninger om egg og sæddonors identitet. De tolker barnets rett til å vite hvem som er deres foreldre, til å bety kunnskap om «hvem som har vært involvert idets tilblivelse eller omsorg.» Ordlyden beskriver barns unnfangelse og fødsel som en juridisk og teknologisk transaksjon.

Innspill fra FRI om at barneloven skal inkludere mer enn to foreldre, og at alle foreldrene skal inkluderes i lovverket, kom ikke med i utvalgets formuleringer denne gangen. FRI vil nok ikke unnlate å peke på ekskluderingen og diskrimineringen som ligger i dette, så siste ord i saken om polygami er ikke sagt.

Så er spørsmålet: Hvor er samfunnet vårt på vei?  Skal lovverk og jus brukes til å omdefinere grunnleggende begreper, mor far, kvinne mann? Skal det at kvinner føder usynliggjøres? Er det etisk å skyve sårbare grupper og enkeltindividers personlige savn og sorg foran seg som begrunnelse for å gjøre unnfangelse og fødsel til en teknologisk og juridisk transaksjon? Er det etisk å omdefinere begreper for å frata barn menneskerettigheter?

Tidligere var det religionens og filosofiens oppgave å svare på menneskehetens store spørsmål. Skal vi la vår grunnleggende virkelighetsforståelse dirigeres av til lobbygrupper og interesseorganisasjoner?

Gro Finne

Billedkunstner

Høringsfrist på NOU 2020: 14 Ny barnelov er 1. mai 2021. Høringssvar kan sendes inn her.

Les også: Transhumanismen og bruddet med humanismen

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.