Transhumanismen og bruddet med humanismen

82
Illustrasjon: Shutterstock
Gro Finne

Av Gro Finne.

Transhumanismen  vil utfordre vår grunnleggende forståelse av hva et menneske er. Tankene om en kunstig skapt mennesketype ved hjelp av «intelligent design», er ikke bare forsøk i science fiction-aktige laboratorier. Ideene gjør seg allerede gjeldende på flere samfunnsområder.        

«Vi liker ikke tanken på at skapninger med våre følelser og vår identitet muligens ikke vil eksistere i fremtiden, og at fremmede livsformer med evner som langt overstråler våre, kan ta vår plass.»

Yval Noah Harari i boka «Sapiens. En kort historie om menneskeheten.»

Transhumanistenes menneskesyn har naturvitenskapens, den biologiske forståelsen av dyrearten Homo Sapiens, som forståelsesramme. Det er mennesket som biologisk vesen transhumanistene ønsker å omdanne. Ved hjelp av bioteknologi og kunstig intelligens vil de forsøke å skape en ny og forbedret utgave.

Forbedringen skal bla. bestå i et lengre liv og fravær av sykdom.

I siste kapittel, «Homosapiens endelikt» beskriver Harari menneskehetens forvandling til en framtidig høyere livsform. Historiens neste stadium vil ikke bare bestå i teknologiske og organisatoriske omstruktureringer, men innebære grunnleggende endringer i menneskelig bevissthet og identitet. Vi kommer muligens til å operere på et annet bevissthetsplan.  Menneskets løsrivelse fra sine biologiske rammer vil føre til en endring i vår grunnleggende forståelse av oss selv. For eksempel vil ikke inndelingen av menneskearten i hankjønn og hunkjønn være av interesse.

Transhumanismens ideer er ikke science fiction, men følges opp av en ideologiproduksjon som skal få oss til å godta, eller aller helst ønske, forvandlingen til det nye menneskevesenet. Ideene gjør seg gjeldende innen den høyprofilerte samtidskunsten og i diskusjonene omkring kjønnsidentitet.

Berggruen Institute, grunnlagt av milliardæren Nicholas Berggruen, har engasjert filosofer, kunstnere og teknologer til programmet: «The transformation of the human program» Programmet skal utfordre og utforme nye ideer av hva et menneske er.

Et av programmets prosjekter med navnet «Al», skal eksperimentere fram en ny menneskelig selvforståelse, forskjellig fra det mennesker har basert sin selvforståelse på til nå; forskjellen mellom menneske og maskin, de levende og de døde, det naturlige og det kunstige, og enda mer. Oppgaven skal utføres av en samlet «ekspertgruppe av kunstnere».

Kunst fra slike prosjekter, eller influert av dem, er hot på samtidskunstscenen. Et eksempel er Jenny Sutelas  «NONO NSE NSE» i Trondheim Kunsthall . «Sutela tar språket fra menneskene og gir det til bakteriene og datamaskinene.»  (Billedkunst nr 3 2020)

Transhumanismens ideologi settes også i verk på nye områder i politikken; her har norske politikere vært i forkant.

Hararis visjon om å endre en grunnleggende menneskelig selvforståelse, at vi er inndelt i han og hunkjønn, ble virkeliggjort ved loven om selvbestemt juridisk kjønn, vedtatt i Stortinget i 2016. «Lov om endring av juridisk kjønn innebærer at du, basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet, får bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret.»

Etter den nye loven skal vi ikke lenger deles inn i mann og kvinne, men i et «mangfold av identiteter». Den som ikke godtar dette kan risikere å bli irettesatt fra Stortingets talerstol av Arbeiderpartiets representanter: «Det finnes mer enn to kjønn, president»

I Norge er Foreningen for kjønns og seksualitetsmangfold, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, FRI,  spydspiss for å omsette  transhumanismen til praktisk politikk. Den transhumanistiske ideologien markedsføres ved rettighetsretorikk basert på en humanistisk etisk forståelse av mennesket, selv om foreningens ideologi baseres på et teknologisk, individualisert syn som er i samsvar med transhumanismen.

Foreningen arbeider mot heteronormen og opphevelse av de to kjønnskategoriene, mann og kvinne. Kjønn blir erstattet med noe som kalles «identitet» og som hvert enkelt individ skaper selv.

Det kreves at de forskjellige identitetene om ønsket, virkeliggjøres ved hjelp av bioteknologi, kjemi og kirurgi. I FRIs program knyttes seksualiteten utelukkende til «egen kjønnsidentitet og seksuell orientering». Det at kvinner føder barn nevnes ikke. Reproduksjonen framstilles som løsrevet fra biologien og blir en oppgave som skal utføres av medisinske teknologer.

I dag er eggdonasjon allerede vedtatt av de fleste politiske partier og surrogati står på trappene. Et vellykket påvirkningsarbeid overfor samfunnet har gitt resultater. At en grunnleggende menneskelig erfaring som den biologiske forbindelsen mellom foreldre og barn blir brutt, er et stort skritt på vei til virkeliggjørelsen av transhumanismens nye mennesketype.

Det er verd å merke seg at i retorikken omkring kjønnsidentitet brukes gjennomgående ordet «personer», ikke mennesker. En person er benevnelsen på et bestemt individ, forskjellig fra alle andre individer, mennesket betegner vår art. Ved konsekvent å bruke ordet «personer» og ikke mennesker skal våre felles biologiske kjennetegn underslås. Vi skal kun oppfattes som individer uten felles kjennetegn. Friheten skal bestå i at vi skal skape oss selv, uavhengig av alle andre.

Vårt borgerlige demokrati er basert på humanismens ideer. Opplysningstidens gjennombrudd for naturvitenskapen og læren om det naturlige utvalg, kom i konflikt med kristendommen og troen på Gud som verdens og menneskehetens skaper. Humanismens tro på menneskets egenverdi som ukrenkelig tok allikevel opp i seg både en religiøs og en naturvitenskapelig forståelse av menneskets verdighet. Transhumanismen er et radikalt brudd med humanismen og verdigrunnlaget samfunnet vårt har basert seg på til nå.

Gro Finne

Billedkunstner

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Avatar for Olav Olav says:

    John Money introduced the terminological distinction between biological sex and gender as a role in 1955. Before his work, it was uncommon to use the word gender to refer to anything but grammatical categories For example, in a bibliography of 12,000 references on marriage and family from 1900–1964, the term gender does not even emerge once. Analysis of more than 30 million academic article titles from 1945–2001 showed that the uses of the term “gender” , were much rarer than uses of “sex” , was often used as a grammatical category early in this period. By the end of this period, uses of “gender” outnumbered uses of “sex” in the social sciences, arts, and humanities. It was in the 1970s that feminist scholars adopted the term gender as way of distinguishing “socially constructed” aspects of male–female differences (gender) from “biologically determined” aspects (sex). https://en.wikipedia.org/wiki/Gender

    During his professional life, Money was respected as an expert on sexual behavior, especially known for his views that gender was learned rather than innate. However, it was later revealed that his most famous case of David Reimer was fundamentally flawed. In 1966, a botched circumcision left eight-month-old Reimer without a penis. Money persuaded the baby’s parents that sex reassignment surgery would be in Reimer’s best interest. At the age of 22 months, Reimer underwent an orchiectomy, in which his testicles were surgically removed. He was reassigned to be raised as female and given the name Brenda. Money further recommended hormone treatment, to which the parents agreed. Money then recommended a surgical procedure to create an artificial vagina, which the parents refused. Money published a number of papers reporting the reassignment as successful.

  2. For det første ser det ut som om transhumanismen ønskjer ein “ny og forbetra mennesketype”. Tolka idehistorisk er det nærliggjande å tenkje på Nietzsche og hans Ûbermensch her. Berre dette burde få oss til å fryse på ryggen. At humanismen deretter er sett på sidelina, skapar endå meir idehistorisk friksjon, ettersom eit oppgjer med humanismen automatisk tyder eit oppgjer med opplysningstida - og då ligg det nære å minne om åtaka på vitskapsmannen Linné, og i vidare forstand på den merkelege ideen om at matematikk, det mest objektive faget av dei alle, skulle vera “rasistisk” av di objektivitet er sagt å vera det (frå visse hald). Eit åtak både på humanismen og opplysningstida er samstundes eit åtak på den progressiviteten som la grunnlaget for framstegstanken i revolusjonane - kampen for meir demokrati og folkestyre. Innanfor transhumanismen skal dei nye “transhumane” mennesketypane rå.

    Dette er problematisk og djupt reaksjonært, men det er maskert og sminka som radikalt og progressivt. Det er i tillegg interessant at sjølve omgrepet “menneske” er sløyfa til fordel for omgrepet “person”. I det gamle Roma var “persona” namnet på den maska skodespelarane hadde på seg under spel i teateret - og seinare brukte psykologen Jung det som nemning på den “framstillinga” menneska brukar for å dekkje over sitt indre sjølv (eit “sjølv” som er fullstendig flisa opp, ser det ut til). Men slettar du mennesket, slettar du samstundes menneskerettane - og det som står att er “individrettar”. Og dermed er sjølve samfunnet kasta over bord. Og med samfunnet ute av soga, heller ingen samfunnskontrakt.

    Vedlagt at kunstnarane brått er nytta som brekkstong her (undrast på kor mykje dei får i løn). Det var nett kunsten som tok humanismens ideal på alvor i renessansen, men her trur eg det er så viktig å vera avantgarde at sjølve tanken om “sanning” er borte den med.

  3. Avatar for Comrad Comrad says:

    (Fortsatt fra foregående kommentar.) Kan det være derfor Nestlé sin logo er en fugl ved redet mon tro, klar til å fly hvert øyeblikk som helst? Spilles det kanskje videre på strenger som er spent opp i oss, alt i tidlig barndom, og har du noensinne tatt en nærmere titt på redet? Det er så grotesk som det nærmest kan få blitt, uten å være for eksplisitt, og uten at vi engang reflekterer over det preges vi mer av slike ting enn vi oftest tror eller er villige til å innrømme. Slik er det med kunst og og når kunsteliten kåret Duchamps urinal som en genistrek, lenge etter at den originale “Fountain” trolig var tatt i sitt tiltenkte bruk, så var det for å fortelle publikum hvor mye vi er verd. Som vanlig går kunsten først og nå har hundre års dyrking av meningsløs og grotesk kunst redusert menneskeverdet, mer enn noensinne tidligere.

    “Alle forandrer seg, litt etter litt, og vi lærer oss å like lukten av dritt” sang Michael Krohn i Raga Rockers, en gang på 80-tallet, og dystopien fra Maskiner i Nirvana er i ferd med å bli virklighet. I dag skal maling helst sprutes ut av rompa, “kunst” er å smøre seg inn med egen avføring eller velte seg rundt i en haug med møkk, og estetikk er ikke lenger regnet som relevant i kunsten. Horder av talentløse posører kappes om å degradere menneskenaturen, i håp om et arbeidsstipend eller en plass blant “de store”, og dét for offentlige midler. For de som ikke holder det ut er kunsten å si ingenting fortsatt et alternativ, men neppe blir de rike av det. Tekniske ferdigheter og velutviklet estetisk sans er noe av det verste en kunstner kan vise, med mindre de nyttes i maktens tjeneste, og kirkens visjon - av menneskenaturen som skitten og syndig - lever fortsatt i beste velgående. Slik blir mennesker i behov for rettledning av en “opplyst og ansvarlig” elite og når Petter Smart nå står klar med sine “geniale” oppfinnelser, er vi snart ved veiens ende. Det finnes nemlig ingen større makt, enn det å forme neste generasjon, og når dén først er fravristet mennesket - den mest omsorgsfulle skapningen evolusjonen noensinne har frambragt - da er alt håp ute.

  4. Avatar for Olav Olav says:

    Jeg har lest de fleste av bøkene til Nietzche og det finnes knapt spor av refleksjoner over teknologi. Den såkalte transhumanismen er sterkt preget av et fravær av kritisk innstilling til teknologi, men også en ekstrem, pseudoreligiøs tro på teknologiske “løsninger” som virker helt fremmed ifht Nietzsches tankeverden. Hans “overmenneske” handler ihvertfall ikke om noen teknologisk “quick fix” som enhver skal ha lovfestet rett til. Og han virker i det minste noe kritisk til “fremskrittet”. Hele “transhumanismen” virker som en etterrasjonalisering av følgene av den teknologiske utviklingen. Man kan feks spørre hvorfor det skulle være en selvfølge at alle mulige andre forskjeller skal kunne oppheves med teknologi, og ikke kjønn ? Skillet mellom unge og gamle, fysisk sterke og svake, svaksynte, blinde og de naturlig skarpsynte, de fruktbare og de ufruktbare, det nære og det fjerne… Teknologien bryter ned alle mulige skillelinjer og representerer selvsagt samtidig et maktmiddel. Det mest påfallende med den såkalte transhumanismen er, vil jeg si, at den kommer “som bestilt” når det knapt lenger finnes noen motstand mot teknologiske “løsninger”, hverken til "høyre"eller “venstre”. Sånn sett handler det om beskrivelse av en tilstand som allerede er her: Hvem er i det hele tatt villig til å gi avkall på sine foretrukne teknologiske innretninger, ja som man selv eller ens egne nærmeste er (blitt) avhengig av ?

    https://www.youtube.com/watch?v=BOCtu-rXfPk
  5. Det er nok rett, med tanke på Nietzsche sjølv og hans tenkemåte. Men i transhumanismen ligg det ein grad av sci-fi-tankegods. Eg minner til dømes om Arthur C. Clarkes romanar. Både 2001 og Childhood’s end. Den typen transcendentalisme vi møter i desse verka (bøker og filmar) er ikkje-religiøs, men rettleid av utanomjordiske entitetar, til dømes monolitten, eller “vaktarane”. Trua på ei vidareføring med teknologiske middel spring ut av slike romanar, cyberpunk-tradisjonen, ulike typar sjangerlitteratur med meire, som har tydd mykje for denne generasjonen av filosofar. Men som det vart påpeikt på universitetet, der vi i røynda analyserte Kubricks film 2001: Bak alt saman låg skuggen av Nietzsches Zaratustra.

  6. Avatar for Brunders Brunders says:

    Jeg mener at det er beklagelig at et ord som “transumanisme” i det hele tatt er kommet i bruk.
    Idéen bak det som kalles transhumanisme er, slik jeg forstår det, ikke å bygge innenfor begrepet “humanisme”, som er et filosofisk begrep, men innenfor “bioteknologi”, som tilhører teknikk og tilhørende vitenskaper. Hva enten det er snakk om å bruke elektroniske eller mekaniske implantater for å oppnå “forbedringer”, eller det handler om genmanipulasjon, så er det i alle tilfelle innenfor det jeg forstår som bioteknologi.
    Humanismen som filosofisk retning, behandler mennesket som menneske.
    Bioteknologien brukt på mennesker, behandler mennesket som en mekanisme.

  7. Avatar for Comrad Comrad says:

    Ja, jeg bør nok bruke et annet begrep enn “lettdressert”, og takk for at du nevner det! “Føyelig” (docile) er mer presist, “kuet” kan nok også brukes, og det er interessant å se hvordan alfahunner blant sjimpanser går fram: De er nemlig ofte svært pågående i forhold til å “tjuvlåne” eller fysisk traumatisere avkommet til de andre hunnene i flokken, og det starter gjerne alt kort tid etter at de er født. Jo tidligere det tar til, og jo hyppigere og sterkere traumatiseringen av dem er, desto sterkere preges avkommet av det. Siden det skjer i en fase hvor selvbildet deres dannes får traumatiseringen varig effekt på dem, og for resten av livet vil de tidlig traumatiserte ha større tendens til å innordne seg den regjerende rangordningen i flokken. Det er imidlertid ikke kun alfahunnen som driver med dette, de fleste sjimpansehunner har en tendens til å behandle avkommet til lavere rangerte hunner dårlig, og slik går den sosiale rangordningen i flokken i stor grad i arv. I ekstreme tilfeller hender det derfor at avkommet til de lavest rangerte hunnene sulter ihjel, blant annet fordi moras melkeproduksjon forstyrres for mye, og så langt går det noen ganger. Hannene i flokken tar imidlertid ikke del i dette og det du beskriver er muligens av en annen karakter, og kanskje mer assosiert med den pågående rivaliseringen mellom mer eller mindre jevnbyrdige parter i en dyreflokk (?).

    Visstnok er det store variasjoner fra flokk til flokk og kanskje handler sjimpansehunnenes adferd mer om et kulturelt fenomen, enn om nedarvede instinkter, og til tross for at jeg har lett endel har jeg ennå ikke funnet beskrivelser av lignende adferd blant bonobohunner. Siden stress er svært negativt for hjernevekst, og siden vi er nærmere i slekt med bonoboene enn sjimpansene, er kanskje generelt lavt aggresjonsnivå over tid en av faktorene som kan bidra til å forklare hvorfor vi mennesker har utviklet så store hjerner. Det er i hvert fall min hypotese.

  8. Avatar for Johnny Johnny says:

    Ja, det er ting du ikke har fått med deg; mennesker deler omtrent 90 prosent av genene sine med mus, og i tillegg er koden inni genene 90 prosent lik. Til sammenligning deler vi bare 50 prosent av genene våre med bananer, men gener utgjør bare to prosent av det totale DNAet. Også andre deler av DNAet kan ha viktige funksjoner, men mye fungerer mest som mellomrom mellom genene. Ofte er det ikke så viktig hvordan disse mellomrommene er satt sammen, og de tåler derfor mye større endringer enn gener og andre viktige deler av DNAet. Gjør man sammenligninger av mennesker og mus basert på hele DNAet, og ikke bare genene, blir f.eks kvinnemennesket redusert til 40% mus!

    Edit, glømte linken(beviset)

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

74 flere kommentarer

Deltakere