oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
Parlaments- og lokalvalget i Kasakhstan i 2021, et valg i Covid-19-pandemiens tegn.
Den 10. januar var det valg til parlamentet i Kasakhstan, Mäzjilis. Som forventet ble valgvinneren Nur Otan (Det strålende fedreland), partiet som ledes av tidligere president Nursultan Nazarbajev, og som kan betraktes som statsbærende. Partiet fikk 70,1 prosent av stemmene og 76 seter.
På annen plass kom det liberale partiet Ak Zhol, som fikk 10,9 prosent og 12 seter. På tredje plass kom Folkepartiet, det tidligere kommunistpartiet, som fikk 9,1 prosent og 10 seter. To andre partier som deltok ved valget, klarte ikke å passere sperregrensen på 7 prosent og oppnådde ingen representasjon.
Valgdeltakelsen oppgis å ha vært på 63,2 prosent.
I tillegg til de 98 setene som ble fordelt ved parlamentsvalget, består Mäzjilis av ni seter utpekt av Den nasjonale forsamling, et rådgivende organ der de ulike etniske gruppene i Kasakhstan er representert, som har til hensikt å motvirke konflikter og å fremme sosial harmoni.
Valget skulle etter planen ha vært gjennomført i april 2020, men ble utsatt på grunn av Covid-19-pandemien.
Valget ble overvåket av observatører fra Parlamentarikerforsamlingen i Samveldet av uavhengige stater, OSCE, Shanghaigruppen, Parlamentarikerforsamlingen for tyrkisktalende land og andre internasjonale organisasjoner, som ikke kunne melde om uregelmessigheter av betydning.
Det sosialdemokratiske partiet som diverse opposisjonsgrupperinger som ikke deltok ved valget, hadde oppfordret folk til å stemme på, vedtok etter mye nøling å boikotte valget.
Samtidig med parlamentsvalget ble det gjennomført lokalvalg. Disse fikk omtrent samme utfall som det nasjonale valget.
Nur Otans totalt dominerende stilling – partiet har vunnet samtlige valg siden det ble stiftet i 1999 – gjør at det er mer interessant å se hva dette partiet står for enn å ta for seg de øvrige partiene.
Utfra sin politiske plattform å dømme er Nur Otan et sentristisk, pragmatisk og reformorientert parti.
Partiet erklærer at dets ideologi er sentrisme, forstått som stabilitet, enhet, sosio-økonomisk pragmatisme, bærekraftig utvikling og fremme av interessene til brede befolkningsgrupper.
Videre heter det at: ”Vårt politiske ideal er Nasjonens leder. Republikken Kasakhstans første president, Nasjonens leder Nursultan Nazarbajev, er grunnleggeren av vårt parti. Med hans navn forbinder vi oppnåelsen av uavhengighet og anerkjennelsen av Kasakhstans oppnåelser på den internasjonale arena. Den statlige kursen til Nasjonens leder bestemmer vårt folks fremtid. Nasjonens leder har ikke bare trukket opp de strategiske målene for Kasakhstan, men også skapt vilkårene for deres oppnåelse. Hans visdom, humanisme, ubøyelige vilje, fremsynthet og selvoppofrende virke i sitt folks tjeneste vil for alltid være et eksempel for oss og fremtidige genearasjoner.”
For øvrig består plattformen av ord som rettsstat, rettferdighet, solidaritet, en stat for folket, en sterk økonomi og en rettferdig sosialpolitikk.
Viktig med tanke på at Kasakhstan er et multietnisk samfunn, er at Nur Otan utvetydig bekjenner seg til kulturell og religiøs pluralisme, og at partiets plattform ikke inneholder noen punkter om prioritering av etniske kasakher og kasakhisk kultur på bekostning av andre folkegrupper og kulturer. Eller som det heter i plattformen: ”Utvikling av kasakhisk språk, kultur og tradisjoner kombinert med bevaring av alle andre nasjonaliteters egenart er vår strategiske prioritet.”
Et annet forhold det er grunn til å merke seg, er at det i realiteten statsbærende partiet åpent erklærer at det har til hensikt å bevare sin dominerende stilling også i fremtiden.
Hva kan man si om Kasakhstan relatert til valget og den totalt dominerende stillingen Nur Otan inntar?
Nursultan Nazarbajev, Kasakhstans første president og landsfader. Her avbildet sammen med dekretet om særskilte kvoter for kvinner og personer under 35 år ved parlaments- og lokalvalget i 2021.
Man kan like det eller ikke, men befolkningen i Kasakhstan setter åpenbart pris på å ha et i realiteten statsbærende parti som Nur Otan. Og landets første president Nursultan Nazarbajev, som innehadde posten som statoverhode fra 1990 til han valgte å tre tilbake i 2019, og som var den som gjorde Nur Otan til det totalt dominerende partiet, er en skikkelse nesten alle i Kasakhstan beundrer.
Kasakhstan kan da også vise til imponerende resultater under Nursultan Nazarbajevs år ved makten. Ifølge Nur Otans egen skryteliste (presentert i partiets program for 2020–30) er det i 2000–2020 blitt oppnådd følgende resultater: Befolkningen har økt med 3,5 millioner. Gjennomsnittlig levealder har økt fra 66,5 til 73 år. Befolkningens realinntekt har økt 3,6 ganger. Gjennomsnittslønnen og pensjoner har økt 3 ganger. Boligmassen har økt med 118 millioner kvadratmeter. Realøkonomien har vokst 3,4 ganger, og bruttonasjonalprodukt per innbygger har vokst 2,7 ganger. Og utenlandske investeringer har vært på 320 milliarder dollar.
Enkelte av disse opplysningene kan sikkert diskuteres. Og den voldsomme fremgangen etter 2000 kan delvis forklares med at Kasakhstan som andre tidligere sovjetrepublikker hadde store problemer på 1990-tallet. Vekst sier heller ikke noe om hvordan inntekt og verdier fordeles. Men at det har vært en stor fremgang, og at befolkningens levestandard har blitt mangedoblet er udiskutabelt.
Kasakhstan er et land under oppbygning. Og på det nåværende utviklingstrinn er lederne i landet og befolkningen åpenbart enige om at den stabilitet et i realiteten statsbærende parti som Nur Otan representerer, er å foretrekke.
Selv kommenterte Nazarbajev nylig – i dokumentarfilmen ”Streker til et portett” – sitt syn på statsstyring og opposisjonens rolle med følgende ord:
”Det må være en opposisjon; den må oppstå. Den må være konstruktiv. Vi er en ung uavhengig stat. Ikke alt har kommet på plass. Å rive i stykker Kasakstan som våre naboer, og vi har svært sterke naboer, som kan påvirke, og å tape alt vi har oppnådd er svært enkelt. For dette trengs det makt. Dersom det ikke finnes en maktvertikal, vil vi ikke kunne gjennomføre en eneste idé. Vi vil alltid krangle, alltid gå på møter og diskutere spørsmål der. Jeg har alltid sagt at når vi får små og mellomstore virksomheter, og privat næringsliv begynner å dominere i Kasakhstan, da vil jeg forsvare interessene til min fabrikk, og du til ditt foretak. Dette er ryggraden som holder staten oppe.”
Skal vi ta landsfaderen på ordet, er planen – i tillegg til oppmuntring av kapitalisme og markedsøkonomi – altså å la en opposisjon vokse frem og gradvis å gi den mer makt og innflytelse – forutsatt at den opptrer på en konstruktiv og ansvarlig måte.
En alternativ og supplerende strategi – som myndighetene åpenbart forfølger – er å stimulere til mer pluralisme og en bedre gjenspeiling av samfunnet innad i det statsbærende partiet og gjennom dets virke i folkevalgte organer. Et uttrykk for denne strategien var at det i forkant av parlaments- og lokalvalget ble gjennomført et særskilt valg blant partimedlemmene for å utpeke Nur Otans egne kandidater til ulike styringsorganer. Nærmere 10 000 personer som ønsket å stille til valg, skal ha deltatt i dette førvalget, og 84 prosent av partimedlemmene skal ha avgitt sin stemme.
Ønsket om pluralisme forklarer også at det ved årets parlaments- og lokalvalg var innført en kvote på 30 prosent for kvinner og 20 prosent for personer under 35 år.
Noe myndighetene åpenbart er opptatt av å forhindre, er dannelsen av partier på etnisk eller religiøst grunnlag. I den ikke-systemlojale opposisjonen finnes det personer og grupperinger med en etnonasjonalistik agenda. Men blant partiene som deltok ved valget, har tilsynelatende ingen forsøkt å opptre som forsvarere av etniske, kulturelle eller religiøse interesser. Som en følge av denne politikken lever Kasakhstans nærmere 70 prosent kasakher, ca 20 prosent russere og øvrige etniske grupper tilsynelatende harmonisk sammen. Og i tillegg til kasakhisk har russisk stilling som offisielt språk.
Den paternalistiske politiske kulturen, Nur Otans stilling som i realiteten statsbærende parti og den utilslørte dyrkelsen av Nursultan Nazarbajev vil virke fremmed på de fleste nordmenn. Men det er ikke vi som bor i Kasakhstan. Og hvordan folk i Kasakhstan og andre land velger å innrette seg får være deres egen sak.
Les om anti-kinesiske protester i Kasakhstan her.
Les om hvorvidt det er fare for en fargerevolusjon i Kasakhstan her.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Red.
