oss 100 kroner!
Vi ser nå et skremmende bilde av voksne selvsentrerte og egoistiske nordmenn. Smitteverntiltakene rammer våre ungdommer hardt.
Det er skremmende lite interesse fra regjeringen for konsekvenser av nedstenging av skole og aktiviteter for barn og unge. Vi vet nå at hjemmeundervisning og stengte fritidsaktiviteter betyr dårligere læringsutbytte og mindre sosial kontakt for barn og unge.
Vi vet også at barn og ungdom har lav risiko for å bli alvorlig syke av selve viruset, men langtidsvirkningene på egen psykisk helse og læring kan bli betydelige.
I april undersøkte studien «Bergen i Endring – Ung i Koronatiden» hvordan 3000 ungdom mellom 13–17 år opplevde nedstengingen av skolene. Studien slår fast at ungdom selv er svært bekymret for konsekvensene av smitteverntiltakene både på kort og lang sikt.
Les også: Barn uten betydning?
Undersøkelsen viste at flertallet av elevene påvirkes negativt av mye hjemmeskole og sosial distansering. 63 prosent av elevene rapporterte at de lærte mindre med hjemmeskole.
For om lag 13 prosent av ungdommene ble situasjonen i egen familien verre i løpet av nedstengingen. En tredjedel av ungdommene bekymret seg for at venner hadde det vanskelig i sin familie. Nedstengingen påvirket også ungdommenes søvn.
Ni av ti hadde forskjøvet døgnrytmen betydelig, flere hadde vansker med innsovning og oppvåkning i løpet av natten og oftere mareritt enn tidligere. Halvparten av ungdommene var bekymret for at de får en vanskeligere fremtid.
Disse belastningene rammet særlig jenter, ungdom på videregående, unge i lavinntektsfamilier og unge født utenfor Norge. Ungdommene i undersøkelsen beskrev også med egne ord hva de bekymret seg for. En ungdom skrev det slik:
«Denne tiden med hjemmeskole er vanskelig så jeg er bekymret for at jeg ikke klarer å holde motet oppe med alt arbeidet vi har. Det hadde vært enklere og bedre hvis vi hadde vært på skolen. Jeg føler jeg at jeg gjør det litt dårligere på skolen. Jeg synes det er vanskelig å følge med».
Flere ungdommer opplevde tap av ungdomstid som konsekvens av skolenedstengningen:
«Jeg er redd for at hverdagen aldri går tilbake til normalt, eller at det tar såpass lang tid at jeg ikke får levd ordentlig under de årene som skal være mine beste ungdomsår. Jeg føler «meningen i livet» er borte».
Ungdom som i forkant av epidemien hadde psykiske vansker, fortalte at de fikk det vanskeligere når skolene var stengt, og at vanskelige familieforhold ble forsterket. Skolen er en viktig arena for læring og sosial trening.
Studien viser at skolenedstenging er alarmerende.
Ungdom er igjen forvist til hjemmet både for skole- og fritidstilbud.
Voksne og eldre som ber barn og unge om å «ta en for laget» og å stille opp på «dugnad», utviser frekkhetens nådegave.
Hvilket lag? Hvilken dugnad? Og for hvem?
Myndighetenes koronahåndtering er en tilsidesettelse av Barnekonvensjonen og prinsippet om barnets beste. Barnets beste er et rettslig prinsipp som skal sikre at barns interesser vektlegges i spørsmål som har betydning for barn.
Prinsippet skal sikre at barns interesser ikke blir oversett i møte med andres hensyn og interesser, som foreldre eller myndigheter.
Det siste halve året har grensen mellom politikk, medisin og rettsvitenskap blitt visket ut, mens folkehelseperspektivet har blitt stadig smalere.
Regjeringas nasjonale nedstenging kommer på toppen av en høst hvor mange av unge hadde svært redusert fysisk skoletilbud.
Hvor er Psykologforeningen? Norsk sykepleierforbund? Legeforeningen?
Hvor er Norges Idrettsforbund? Hvorfor protesterer ikke voksne mennesker mot overgrepene som utføres mot norske barn og ungdom?
Hvorfor er dere så jævla feige?
https://www.uib.no/igs/135092/bergen-i-endring-covid19-studien-bie-studien
Av Margrethe Salvesen Zivcic, sykepleier, Cand mag, religionsvitenskap, afrikakunnskap, midøstenkunnskap, sosialantropologi mellomfag, videreutdanning flerkulturell forståelse.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Red.
