Frigjort epost til Hillary Clinton slår hull i myten om «opprøret» i Syria

0

Wikileaks har offentliggjort svært mange av epostene til og fra daværende utenriksminister Hillary Clinton. De gir et grelt bilde av en utenriksledelse som ikke skydde noen milder for å drive ulovlige kriger og regimeskifter. Her er en epost fra Clintons faste rådgiver Jake Sullivan, som han sendte til henne 19. juni 2011, altså da bombinga av Libya, med Norge i fremste rekke, fortsatt pågikk for fullt.

Det uthevede avsnittet lyder på norsk:

«Hvis Gaddafi faller i løpet av de neste månedene, vil det være en annen modell for regimeskifte: den med begrenset, men målrettet militær støtte fra Vesten, kombinert med et identifiserbart opprør. Ikke at dette lett lar seg anvende i Syria. Det har ikke engang vært lett å bruke i Libya, og Syria ville være en mye vanskeligere nøtt å knekke. Videre er den syriske opposisjonen langt fra samlet eller i stand til å etablere et Benghazi-lignende bastion å starte et opprør fra dit forsyninger kan sendes.»

Det var ikke noe opprør, det var et iscenesatt skuespill

Jake Sullivan avslører her med få ord det vi har påvist mange ganger, at det såkalte «opprøret» i Syria ikke var noe annet enn et iscenesatt skuespill for å motivere en imperialistisk intervensjon. Dette er omtalt i detalj i en artikkel av Stephen Sahiounie som vi publiserte i februar 2017:

Dagen før Daraa – Korleis krigen braut laus i Syria

Det iscenesette opprøret i Deraa hadde nokre lokale i gatene som ikkje visste at dei deltok i ein CIA-Hollywood-produksjon. Dei var ubetalte statistar på scenen som skulle bli skotne. Disse uvitande statistane hadde sine grunnar for å protestera, kanskje frå ein generasjon eller meir tilbake, og kanskje med rot i wahhabismen, som er ein politisk ideologi eksportert til verda frå kongeriket Saudi-Arabia, frå kongefamilien og deira betalte representantar.

Libyarane lagra våpen i Omari-moskeen lenge før ryktene spredde seg om tenåringar som vart arrestert for grafitti. Imamen, som var gammal og synshemma, visste ingenting om det som skjedde i moskeen hans, eller om dei framande infiltratørane.
Våpena kom til Deraa frå CIA-kontoret i Jordan. Den amerikanske regjeringa har nære forbindelsar til kongen av Jordan. Jordan er 98% palestinsk, men har likevel lenge hatt ein fredsavtale med Israel, til tross for det faktum at 5 millionar av dei jordanske borgarane sine slektningar i det okkuperte Palestina er nekta ein kvar form for menneskerettar. Kongen av Jordan må daglig gå på stram line og balansera fred og sikkerhet i landet sitt med USA sine interesser og prosjekt i Midt-austen. Kong Abdullah er ikkje bare ein linedansar men også ein sjonglør. Og det må vera eit stort press mot han og dronning Rania, som sjølv er palestinsk. Disse fakta må sjåast på bakgrunn av at den Syriske Arabiske Republikken har hatt menneskerettar, fred og rettferdighet for det palestinske folket som ein av sine hjørnesteinar i sin politikk, både innanriks og utanriks.

Den amerikanske planen om å angripa Syria for å skaffa regimeskifte handla ikkje bare om oljeledningar, oljekjelder, Syria sin strategiske situasjon eller Syria sitt gull. Den handla like mykje om å knusa denne hjørnesteinen som er Palestina sine rettar. Å kvitta seg med president Bashar al Assad var det same som å kvitta seg med ein av dei få arabiske leiarane som er ei stødig stemme for dei palestinske rettane.

Deraa sin plassering, rett ved grensa til Jordan er den einaste grunnen til at den var valgt som location for å skyta første akt av «Det syriske opprøret». Hvis du spør syrarane om dei har vore, eller planlegg å dra til Deraa, vil dei fleste svara nei. Det er ein liten og ubetydelig jordsbruks-landsby. Dette er ein veldig usannsynlig stad å starta ein landsomfattande revolusjon. Deraa har historisk betydning på grunn av sine arkeologiske ruinar, men det er ukjent for alle utanom historieprofessorar eller arkeologar. Tilgangen til våpen frå Jordan gjorde [derimot] Deraa til ein perfekt stad å iscenesetja opprøret, som i dag har utvikla seg til ein internasjonal krig.

Ls også: Den verkelege historia bak “den syriske revolusjonen”.

Forrige artikkelHillary Clinton mistenker at Putin og Trump-sammensvergelse lå bak kongressopptøyer
Neste artikkelThe portrait of a Kazakh dissident (1)