– Vi har fått en ny styringsform i Norge: Styring gjennom dekret

0
Mars 2020: Hans Petter Graver var krystalklart mot regjeringas "koronatiltak" fra første øyeblikk.

Nylig skrev jusprofessor Hans Petter Graver en artikkel i Morgenbladet. I den artikkelen sto det:

«I høst har vi sett fremveksten av en ny styringsform i Norge: Styring gjennom dekret».

Hva det betyr utdyper han noen linjer lenger ned: I demokratiet Norge styres vi under bølge to av pandemien av «ensidige befalinger fra herskere hevet over sine undersåtter».

Graver var også en av de aller første som reagerte da regjeringa la fram sitt forslag til unntakslov i mars i år. På Dagsnytt 18 kalte han kriseloven for galskap. Også

Morten Walløe Tvedt, som er førsteamanuensis i jus ved høgskolen i Molde og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt reagerte kraftig og sa til VG:

«Loven gir helt vide fullmakter til å gjøre hva som helst – det vil si at hvis regjeringen bestemmer seg for for eksempel å internere alle smittede uten legehjelp og låse døren har de hjemmel til det. Jeg sier ikke at regjeringen vil gjøre det, men prinsipielt kan de det.»

Tvedt kalte forslaget «demokratisk galskap».

I lovforslaget, som regjeringa ville ekspressbehandle i Stortinget, ba Solberg-regjeringa om ei rekke fullmakter som ville gjøre det mulig å sette til side vanlige lover og forskrifter for å håndtere koronaepidemien. Dette vil i praksis gi en form for unntakstilstand i Norge, skriver Aftenposten.

Jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen er ekspert på menneskerettigheter og leder av Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, ICJ-Norge. Han advarte kraftig mot regjeringas lovforslag. Til Dagbladet sa han:

– Det har ikke kommet fram noen steder at man har jobbet med en slik lov. Jeg synes det er veldig merkelig at en så vidtrekkende lov hastebehandles uten offentlig debatt. Det virker veldig lite demokratisk, sier Einarsen til Dagbladet.

– Jeg oppfatter det som en kjerne i demokratiet at det ikke bare er et flertall som skal få viljen sin gjennom på Stortinget, men at det skal være en offentlig debatt og åpenhet om viktige beslutninger, utdyper Einarsen.

Et brudd på vår politiske kultur

I et intervju med Dagsavisen følger professor Graver opp sin kritikk av lovforslaget:

– Det regjeringen foreslo, var et brudd med vår politiske kultur. Med det vi anser som grunnleggende spilleregler i demokratiet, og med verdiene i rettsstaten, sier Graver.

Det var ikke det at han fryktet et statskupp. Vi er langt unna en slik situasjon i Norge, også i 2020. Men det handler om hva vi kan tillate av unntak fra vanlige normer, selv i en krisetid. De langsiktige konsekvensene av å trå feil, kan bli fatale for vår måte å organisere samfunnet på.

Kritikken fra Graver og andre førte i vbår til at regjeringas forslag til kriselov ble betydelig moderert. Men det var da.

Styring ved dekret

I ettertid viser det seg at Erna Solberg og hennes regjering er i ferd med å innføre en helt ny styringsform i Norge: styring ved dekret. I intervjuet fortsetter Graver:

– Jeg så på statsministerens pressekonferanse om julerestriksjonene nylig. Erna Solberg ble spurt om julenissen og sånne ting av journalistene i salen. Det er vel greit nok, det er snart jul og folk vil vite hva vi får lov til og ikke. Men når statsministeren sier at vi nok bør gå rundt juletreet med skjerf imellom oss i stedet for å holde hverandre i hendene, inne i våre private hjem …

– Det sier noe om forholdet mellom stat og samfunn, hvor vi aksepterer et helt annet forhold enn vi gjorde før pandemien.

Hans Petter Graver frykter at året som har gått har påvirket vår politiske kultur på måter vi må leve med lenge. Og han er redd at situasjonen med hyppige pressekonferanser og ekspressendringer av loven kan ha skapt en følelse av maktfullkommenhet blant våre ledende politikere.

Kommentar: Har vi noen opposisjon i Norge?

Når den forsiktige og sindige jusprofessor Hans Petter Graver snakker om at vi nå styres gjennom «ensidige befalinger fra herskere hevet over sine undersåtter» burde alle varselklokker ringe så det ljomer. Her på steigan.no har vi pekt på dette og advart mot det samme som Graver gjør. Men hvor er de andre mediene? Jo, vi ser at Dagsavisen gjennom intervjuet tar opp spørsmålet, og det er veldig bra. Vil avisa følge det opp på lederplass? Vil den konfrontere regjeringa og opposisjonen med det?

Skjønt opposisjon; har vi noen opposisjon? Har ikke samtlige partier på Stortinget stilltiende godtatt at Erna Solberg har fått sette demokratiet, grunnloven og sentrale lover og menneskerettigheter til side og innført styring ved dekret?

Forrige artikkelDe eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene
Neste artikkelDet tyske strømnettet i akutt fare
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).