Terje Tvedt: Hvorfor oppstod industrialismen i England og ikke i Kina?

0
Elva Themsen har spilt en historisk rolle i utviklinga av kapitalismen. Foto: Shutterstock
Verdenshistorie-9788272017001-scaled
Utgitt av J M Stenersens Forlag

Terje Tvedt irriterer stadig det globalistiske intellektuelle sjiktet i Norge, og noen av dem stempler han for å tilhøre Facebook-høyre. Det tok av med hans bok Det internasjonale gjennombruddet i Norge der han ga en kritisk versjon av innvandringspolitikken og presenterte beskrivelsen av det humanitærpolitiske kompleks. Tvedt er også imot de norske «humanitære» krigene. Tvedt kritiseres for sin påståtte overdrevne vekt på vannets og elvers betydning for økonomisk utvikling, makt og sivilisasjoners etablering og fall. Sist med Tvedts bok «Verdenshistorie. Med fortiden som speil
Alt Thales for 2 600 år sia snakka om vannet som alle tings grunnlag. Fra biologiske vesener bevega seg opp fra havet flokka de seg rundt elver; vannet i elva ga mat til alle og gjødsel til planter. I Norge ga elvenes navn også navn til fjelltopper rundt dem da turistene kom til fjellet.
Hvorfor oppstod industrialismen i England i utkanten av Europa, og ikke i det avanserte Kina? Fordi England hadde elvene industrialismen trengte og ikke Kina, eller fordi de kinesiske lederne satsa på bevare de forholda som ga dem makt? Kina-eksperten Harald Bøckmann kritiserer Tvedt med at i Kina har «politisk autoritet alltid har overstyrt vannet». Bøckmann og hans  meningsfellers påstand er i strid med det synet at politiske systemer er et resultat av og dermed en overbygning av et samfunns produksjonsforhold og økonomiske struktur.

Ove Bengt Berg

Av Ove Bengt Berg.

Det er få som kan samle 400-700 mennesker hver gang i seks foredrag om historie, vann og sivilisasjoner. Det gjorde Terje Tvedt da han høsten 2019 holdt de foredraga i Nasjonalbiblioteket (tidl Universitetsbiblioteket) i Oslo. Der presenterte Tvedt innholdet i boka Verdenshistorie og begrunnelsen om hvorfor industrialismen utvikla seg i England av alle steder i verden: Elvesystemet.

Historiker og Kina-forsker Harald Bøckmann er uenig med Tvedt i hans bok Verdenshistorie om grunnen til at industrialismens fødsel ikke skjedde i verdens mest utvikla land Kina, men i England i Europas utkant. Der allerede lagde vannveier tilfredsstillte krava til tilgang på kraft som muliggjorde produksjon og transport døgnet rundt året rundt til hele verden, uavhengig av skiftende vær. Bøckmann karakteriserer Tvedts synspunkt sånn: «tradisjonelle forestillinger om vannkontroll som den primære basisen for statlig makt i Kina, … finner [ikke] støtte i arkeologi eller klassisk tenkning om stat og styring». Bøckmann konkluderer med å vise til et kjent verk om Kina, og til Max Weber, og påstår «at vann har alltid vært politisk i Kina, men at politisk autoritet alltid har overstyrt vannet.»

Men: Politiske maktforhold utvikles på et grunnlag, det økonomiske. Maktforhold tilpasses alltid samfunnets økonomiske grunnlag.

Thales: Vann er alle tings grunnlag: Alt oppstår ved vannets virksomhet
For 2 600 år sida på det som i dag er Tyrkias vestkyst levde Thales. Bertrand Russel skriver at «Filosofi og vitenskap begynner med Thales fra Milet…» (Boka Vestens Visdom, Tiden 1961). «Vannentusiasten» Tvedt kjenner Thales sine synspunkter. Tvedt skriver i boka at Thales ut fra hvordan han så egypterne kopierte og utnytta Nilen «til å skape fantastisk fruktbarhet av det som tilsynelatende var uten liv» (det tørre Egypt) til å oppsummere av observasjonene sine at «Alt er vann». «En empirisk og direkte observasjon av hva generasjoner av egyptere hadde erfart, og som Aristoteles senere gjorde berømt ved å beskrive Thales sitt utsagn som det første virkelig filosofiske utsagn i verdenshistorien», skriver Tvedt.

Thales utforma derfor «vannteorien». Det er uklart hva den gikk ut på, skriver Arne Næss i bøkene sine Filosofiens historie. Næss gjengir fire tolkinger av Thales´ syn på vann:

  • Vanner alle tings opphav.
  • Alt oppstår ved vannets virksomhet
  • Vann er alle tings opprinnelige opphav
  • Rent vann er alle tings opphav

Arne Næss skriver at det er flere tolkinger av disse utsagna, der de alle kanskje bare er andre måter å si det første på: At vann er alle ting opphav.  I denne sammenhengen holder det med å legge til grunn dagens umiddelbare oppfatning av ordlyden i Thales´påstander. For henvisningen til Thales er bare ment som en illustrasjon på at det Terje Tvedt er inne på, er tanker som er tenkt for svært lenge sida også. Satt på spissen sier vel Tvedt at bruken av elver er grunnlaget for sivilisasjoners og økonomiske samfunnssystemers vekst og fall.

Glittertinds navn:
Ikke fordi snøen på toppen glitrer i sola, men fordi næringssenteret , elva Glitra, er like ved
Navneforskeren Per Hovda skriver om hvordan navn oppstår i boka «Til fots i Jotunheimen» (Gyldendal 1973):

Me nemnde tidlegare at veidemenn, ferdamenn og gjætarar fyrst gav namn til stader som høyrde til interesseområdet. Det var der viltet reika, der fisken leika i vatn og elvar, der vegane gjekk og der det var godt beite. Det var ingenting som interesserte oppe på dei høgste fjella og tindane. … Såleis har Glittertinden namn etter elva Glitra, d. e. «den blanke, ho som glitrar».

Fjellet Glittertind har altså ikke navn etter snøen på toppen som glitrer i sola, men den livgivende elva Glitra som glitrer i dalbunnen.

Viktigheten av vann og geografi for samfunnsutvikling og makt
På kysten, ved vann og ved elver samler mennesker seg i samfunn. Der kan det dyrkes, fanges mat (dyr) og fraktes ting. Særlig viktig: Langs elvene kan det produseres energi som til sager. Uten vann og elver ingen samfunn.

Elver som industriell ressurs
Akerselva, grunnlag for industri, økonomisk rikdom og politisk makt på 1800-tallet.

Er det i samfunnskunnskapen, i verdenshistoria og i politikken lagt for liten vekt på vannets og elvers grunnleggende betydning for samfunns og sivilisasjoners vekst og fall? At det er kontroll over vannet og særlig elver som har vært grunnlaget for politisk makt? I så fall det som gir kulturell, teknologisk og i siste instans militær beskyttelse og dermed makt? Men: «Elveløp er ikke selv årsak til utvikling. Elveløpene, som blant andre Tvedt viser, må bli utnyttet på bestemte måter for å tjene en ønsket utvikling». (Thorvald Gran, Klassekampen 29.12.20).

Dette er omfattende spørsmål, og viktige. De har ikke bare «akademisk interesse». Det dreier seg om industrialismens utvikling. Tvedt: «Fortolkningene av denne prosessen har vært i sentrum av de store ideologiske kampene mellom den tradisjonelle høyre- og venstresiden i generasjoner: fra den mellom Karl Marx´ vektlegging av produktivkreftenes utvikling og klassekamp og Max Webers søkelys på protestantismens etikk og og den kapitalistiske ånd…Det er allment anerkjent at hvordan man forstår denne viktigste av alle verdenshistoriske begivenheter for mer enn 10 000 år siden, vil ha betydning for hvordan man ser på den moderne verden overhodet».

Den som eier produksjonsmidlene og kontrollerer overskuddet, beskytter verdiene sine militært og skaffer seg politiske institusjoner tilpassa behovet deres for å sikre seg makta. Men de som har makta kan også miste den om det tidligere økonomiske grunnlaget taper for et helt annet økonomisk system. Som når jordbrukssamfunnet tapte for industrisamfunnet.

I Klassekampen har det vært en flere debattinnlegg fra Tvedt og hans kritikere. Mer om argumentene i den diskusjonen kommer i neste del.

Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.