Nye dokumenter viser hvordan britisk etterretning arbeider for regimeskifte i Libanon

0
Fra protestene i Beirut i august 2020. Foto: Shutterstock

Vi har tidligere vist hvordan britisk etterretning spilte en nøkkelrolle i å skape det nettverket av såkalte «citizen journalists» – «borgerjournalister» – som har vært et viktig ledd for å mobilisere støtte til Storbritannias og Vestens krigføring mot Syria.

Middle East Eye skriver:

«Den britiske regjeringen etablerte skjult et nettverk av borgerjournalister over hele Syria i de første årene av borgerkrigen i landet for å forme oppfatningen om konflikten, og rekrutterte ofte folk som ikke var klar over at de ble dirigert fra London.»

Dette programmet ble koordinert med USA og oljediktaturene i regionen. Dokumentene ble utformet som maler av en antropolog som arbeidet i terrorbekjempelse ved utenrikskontoret i London. De i 2014 sendt til et lite antall kommunikasjonsselskaper som ble invitert til å by på tre kontrakter for å levere arbeidet.

Den ene sier: «Målet med prosjektet er å bidra til positiv holdnings- og atferdsendring.»

Dette ble videre definert som: ”Forsterkning av folkelig motstand mot Assad-regimet og ekstremistiske alternativer; fremme av revolusjonens moderate verdier; fremme av syrisk nasjonal identitet.”

Svært mange folk som ser på seg sjøl som anti-imperialister er ført bak lyset av den politiske krigspropagandaen som i realiteten kommer fra etterretningstjenestene i USA og Storbritannia. De er lært opp til å tenke på intervensjonskrigen og stedfortrederkrigen som en «revolusjon». De dokumentene som MEE har avslørt viser at denne «revolusjonen» i høy grad var en del av krigsstrategien til ikke minst britene og at folk er blitt manipulert.

Samme teknikk i Libanon

Britisk etterretning er i verdensklasse når det gjelder å manipulere opinionen. Vi har tidligere gjort en omfattende og grundig avsløring av det såkalte Integrity Initiative og hvordan de driver denne typen påvirkning av opinionen for militærstrategiske formål.

Nå er det lekket nye dokumenter som viser hvordan britisk etterretning bruker de samme teknikkene i Libanon. Britene har nylig oppdatert det de kaller en Target Audience Analysis on Understanding the Communications Landscape in Lebanon.

Teknikken går ut på å definere ei målgruppe i befolkninga, en Potential Target Audience (PTA):

Denne analysen definerte et segment av befolkningen, en potensiell målgruppe (PTA), som så det største potensialet for reform, eller å påvirke positive sosiale endringer gjennom sine egne handlinger. Av alle libanesere var dette segmentet blant de mest sannsynlige til å engasjere seg for positive former for samfunnsaksjon, hvis de fikk muligheten til det.

Moon of Alabama skriver:

Resultatet av den ganske sofistikerte analysen peker ut mennesker som er kristne og sjiaer, moderat velstående, omtrent 30 år gamle, som «målgruppa» (Target Audience) for «strategisk kommunikasjon» som kan dyttes i retning av handling gjennom å understreke deres spesifikke klager, for eksempel mangel på jobber, som gruppa har. Analysen anslår at den definerte målgruppa omfatter rundt 12% av Libanons befolkning.

I mars 2019 arrangerte den britiske ambassaden i Beirut en såkalt «stakeholder event» med sikte på å gjennomføre dette programmet. De definerte tre områder der de kunne treffe målgruppa si:

Female Political Participation; – Strengthening Democratic Mechanisms for Reform, Accountability and Dialogue; – Youth Political Engagement.

Potensielle unge og kvinnelige ledere skal bringes under kontroll av britisk etterretning og presenteres som Libanons framtid. Teknikkene er presentert her. Og resultatene lot ikke vente på seg. Det er liten tvil om at ikke minst britene har hatt en solid finger med i spillet i protestbevegelsen i Libanon i 2019–2020. Det geniale er jo at folk stort sett har rettferdige krav, men at de blir styrt av personer og grupper som er trent av blant annet britisk etterretning til å drive regimeendring.

Den 77. Brigade bruker plattformer på sosiale medier som Twitter, Instagram og Facebook, samt podcaster, dataanalyse og publikumsundersøkelser for å utføre det lederen for det britiske militæret, General Nick Carter, beskriver som «informasjonskrigføring».

Carter sier at den 77. Brigade gir det britiske militæret «evnen til å konkurrere i krigen om fortellingene på det taktiske nivået»; å forme oppfatninger av konflikt. Noen soldater som har tjenestegjort med enheten, sier de har vært engasjert i operasjoner som er ment å endre oppførselen til bestemte målgrupper.

Det britiske imperiet er historie, men de tenkemåtene, den ekspertisen og de teknikkene imperiet brukte for å bemerke store deler av verden lever videre og blir perfeksjonert i MI5, MI6 og 77th Brigade i British Army. Den øverste lederen for Twitter med redaksjonelt ansvar for Midt-Østen er dessuten deltidsoffiser i den britiske hærens psykologiske krigføringsenhet, skrev Middle East Eye. Det er naturligvis ingen tilfeldighet, Sosiale medier er et helt grunnleggende verktøy for enhver etterretningstjeneste som vil skape fargerevolusjoner.

Les også: Om fortellerkunstens rolle i krig

Forrige artikkelUkrainsk agentur utnytter asylsystemet i Sverige til lønnsdumping
Neste artikkelFagfolk om Covid-19: «Et sunt kosthold og livsstil for unge mennesker er viktigere enn noensinne.»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).