oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Den nye kabelen til Tyskland er nå så vidt begynt å eksportere strøm. Enkelte (Oslo, Bergen m.fl.) har allerede fått en betydelig prisøkning – men den skal visstnok være midlertidig. Kommentaren nedenfor gjelder ikke strømprisen denne gang, men det som mer og mer er i ferd med å bli framstilt som landets viktigste politiske spørsmål fram til 2050 – elektrifiseringen av Norge.
Som kjent vil denne elektrifiseringen kreve vesentlig mer elektrisitet enn det overskuddet på 0-20 TWh vi har i øyeblikket. Tallprognosene varierer fra ulike deler av kraftbransjen, men Statnett har i alle fall regnet ut at vi trenger 80 TWh mer enn vår nåværende kraftproduksjon på 150 TWh. Og når vi nå snart har kabler til EU med en samlet årlig eksport-/importkapasitet på 80-90 TWh, oppstår spørsmålet om hvor i all verden vi skal ta all krafta fra. Dette er blitt et gigantisk problem for ekkokammeret i kraftbransjen. Regjeringens målsetting har lenge vært å bygge minst 10.000-15.000 vindmøller langs det meste av kysten, men den voksende motstanden landet rundt, har bidradd til at politikerne og kraftbransjen tilsynelatende har begynt å dempe seg.
Alternativet, realiseringen av havvind og produksjon av hydrogen fra naturgass (med utslipp som må fanges og lagres (CCS)), ligger så langt fram i tid at annen energi må brukes. Jeg har i flere år hevdet at det planlagte underskuddet på norsk fornybar energi i noen grad forutsettes dekket av «elektrisitet» importert fra EU, noe som av ekkokammeret har vært oppfattet som en håpløs konspirasjonsteori. Men nå er dette plutselig likevel blitt norsk politikk! Vi skal snart eksportere så mye vannkraft til EU at vi må importere tilsvarende mengder «elektrisitet» (lagd av kull og gass) fra EU.
Dette er ikke en molbohistorie bare fordi betydelige mengder kraft forsvinner under transporten tur/retur EU. Det er en molbohistorie også fordi «det grønne skiftet» i Norge betyr at vi skal eksportere rein vannkraft til EU og få fossil «elektrisitet» tilbake. Altså: Skulle det bli vesentlig mindre vindkraft i Norge, vil «tapet» bli kompensert av mer fossil energi fra EU.
Riktignok påstår kraftbransjen at den krafta vi skal importere fra EU, slett ikke er fossil, men kommer fra de 29.000 vindturbinene i Tyskland. Men bransjen må lære seg å bløffe litt mer intelligent: Faktum er at det ikke er mulig å spore opprinnelsen til de elektronene som finnes på EUs el-nett. Den «elektrisiteten» Norge planlegger å importere, er derfor identisk med EU-miksen av strøm – og den er 80 % fossil energi. Altså: Elektrifiseringen av Norge skal gjennomføres med kull og gass. Tryllekunstnerne i norsk kraftbransje har fått til mye rart tidligere. Men dette klarer de ikke, er min spådom.
