oss 100 kroner!
Regjeringa har sendt ut på høring et forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram – vaksinasjon mot covid-19. Forslaget ble sendt ut 10. desember med høringsfrist 15. desember. Det betyr tre virkedagers frist, og det er nok et eksempel på at regjeringa gir ekstremt korte frister for å uttale seg om store og prinsipelt viktige spørsmål. I presentasjonen av forslaget heter det:
«Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) foreslår midlertidige endringer i forskrift 2. oktober 2009 nr. 1229 om nasjonalt vaksinasjonsprogram, som gir fastlegene en plikt til å bidra til at egne listeinnbyggere blir vaksinert mot covid-19 – i overensstemmelse med de til enhver tid gjeldende retningslinjer for hvem som skal tilbys vaksine og hvordan vaksinasjon skal gjennomføres.» (Vår uth. red.)
Høringsbrevet ligger her.
I øyeblikket finnes det ingen vaksine mot covid-19 som er godkjent i Norge, så det er ganske spesielt at regjeringa alt nå, og med kortest mulig varsel, vil gi fastlegene denne plikten. Uansett hva man måtte mene om vaksinene, er det hevet over tvil at vaksiner som den til Pfizer og den til Moderna er drevet fram i et helt usedvandlig tempo, noe som i seg sjøl øker risikoen for alvorlige feil. Denne risikoen er så stor at selskapene har sikret seg juridisk mot søksmål dersom pasienter skulle bli skadet av dem.
Disse vaksinene er dessuten eksperimentelle siden de benytter seg av en helt ny teknologi som ikke er prøvd ut før, og der mange fagfolk mener at det finnes alvorlige innvendinger.
Børskometen Moderna vil utvikle vaksiner som endrer arvestoffene våre
mRNA eller budbringer-RNA er et type RNA-molekyl som inneholder genetisk informasjon til DNA-koden i cellene. ModeRNA skriver sjøl på sine hjemmesider at deres teknologi går ut på å «bruke mRNA-medisiner for å instruere pasientens egne celler til å produsere proteiner som kan forhindre, behandle og kurere sjukdommer.»
I 2013 inngikk ModeRNA et samarbeid med Pharma-giganten AstraZeneca for å utvikle mRNA-behandlinger. De fikk 240 millioner dollar som første betaling, noe som er rekord for en behandling som ikke er testet. I en lederartikkel i vitenskapstidskriftet Nature ble ModeRNA i 2016 kritisert for ikke å publisere fagfellevurderinger av resultatene sine. Samme år intervjuet Statnews mange tidligere ansatte i selskapet og de fortalte om en internkultur som var mer preget av ego og ambisjoner om børsnotering enn av vitenskap. I desember 2018 ble ModeRNA notert på NASDAQ med den største biotech-noteringa der noensinne. Verdisetting på 7,5 milliarder dollar er ganske heftig tatt i betraktning at selskapet ikke hadde et eneste produkt på markedet.
I mars 2020 fortalte selskapets toppsjef Stéphane Bancel Donald Trump at de kunne ha en vaksine klar i løpet av noen måneder, langt raskere enn noen andre. Basert på dette muntlige utsagnet fikk selskapet 483 millioner dollar av Trump-administrasjonen. Selskapets styremedlem Moncef Slaoui ble oppnevnt av presidenten til å lede hans prosjekt Operation Warp Speed.
Bancel er i rekordfart blitt mangemilliardær i dollar på dette prosjektet. Slaoui var sjef for vaksineprogrammet til GlaxoSmithKline i 30 år. Selskapet erklærte seg i 2012 skyldig i svindel og betalte 3 milliarder dollar for å unngå rettssak.
Det er det militærindustrielle komplekset i USA anført av Pentagons Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) som har stått i spissen for å utvikle nanoteknologier av den typen som ModeRNA satser på. Og allerede i 2013 fikk ModeRNA 25 millioner dollar av DARPA for å utvikle «terapeutiske molekyler».
Og ModeRNA gjør da også et nummer av det på sine nettsider at de samarbeider med Pentagon og DARPA.
Vi har altså en høyrisikoteknologi som er drevet fram i lynhastighet av børsspekulanter og Pentagon i samarbeid. Teknologien går ut på angivelig å kurere sjukdom ved å endre arvestoffene på molekylnivå, og den er til nå ikke prøvd ut.
Regjeringa endret genteknologiloven
I august sendte regjeringa ut et annet hasteforslag, nemlig et forslag om å endre viktige deler av genteknologiloven. Som man ser av utdraget fra “Kort høring – forskrift om klinisk utprøving og utlevering av GMO-legemidler til behandling eller forebygging av covid -19” av 28.7.2020 ønsket regjeringa å tilrettelegge for at befolkningen skal kunne behandles med eksperimentelle GMO-vaksiner og legemidler, samt delta i kliniske studier for denne type produkter dersom situasjonen tilspisser seg. Regjeringen ba om godkjenningsfritak for disse produktene.
Smittevernlege Preben Aavitsland har for øvrig også lekket informasjon om at helsedirektoratet i interne dokumenter har diskutert muligheten for tvangsvaksinering av befolkningen. Situasjonen er således ikke å anse som en ukjent tanke hos helsetoppene:
«Overlege Preben Aavitsland kalte Helsedirektoratets holdning til lovverket for en utfordring og fryktet at direktoratet kunne åpne for tvangsvaksinering, viser interne dokumenter fra Folkehelseinstituttet».
Brudd på lege-pasient relasjonen
Nå kommer de tvangsreglene som Aavitsland fryktet, nemlig i form for endring i forskriftene. Når de nye forskriftene gir fastlegene en plikt til å bidra til at egne listeinnbyggere blir vaksinert, så betyr det et inngrep i grunnleggende prinsipper i lege-pasient relasjonen.
Som det heter i et av høringssvarene:
«Forslaget om endring i forskrift bryter mot flere fundamentale prinsipper i lege – pasient relasjonen og derunder de grunnleggende prinsippene i Den hippokratiske ed. Her finner vi bl.a; «Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade.».
Grunnleggende for å utøve legegjerningen er med andre ord at en lege alltid skal gjøre han/hun mener er best for pasienten og aldri volde noen skade. Disse grunnprinsippene må aldri overstyres i så fall vil tillitten mellom lege og pasient kunne få ubotelig skade.»
Forslaget må avvises
Uansett hva man mener om disse vaksinene eller for den del om hele koronaspørsmålet, er det klart at regjeringas forslag til så grunnleggende endringer av forskriftene må avvises, om ikke annet fordi det er gitt altfor kort høringsfrist og fordi forskriftene er sendt ut på et tidspunkt der svært mange, lekfolk og fagfolk, er opptatt med helt andre ting.
Høringsfristen er 15. desember 2020. Høringssvar kan leveres her. Hva mener partiene på Stortinget? Godtar de at et så viktig spørsmål behandles så uansvarlig? Bjørnar Moxnes? Trygve Slagsvold Vedum? Audun Lysbakken?
