USA til sanksjoner mot Tyrkia på grunn av våpenkjøp fra Russland

0
Et S-400 batteri i Tyrkia. Foto: Shutterstock.

I et overraskende trekk rett før hans presidentperiode utløper har Donald Trump gitt grønt lys for en lov som retter seg mot Tyrkia fordi landet har kjøpt det russiske missilsystemet S-400. Kritikken fra USA har vært kjent lenge, men det er likevel overraskende at Trump nå får denne loven på plass. Han har lenge sett en annen vei når det gjelder dette utfra et ønske om å ikke provosere USAs angivelig allierte. Joe Biden har lovt å «bli tøff mot Tyrkia». Sanksjonene retter seg mot Tyrkias muligheter til å sikre seg lån til våpenkjøpene, skriver Bloomberg.

Utenriksminister Mike Pompeo uttalte:

«USA har gjort det klart for Tyrkia på høyeste nivå og ved flere anledninger at dets kjøp av S-400-systemet ville bringe sikkerheten til amerikansk militærteknologi og personell i fare og gi betydelige midler til Russlands forsvarssektor, samt russisk tilgang til de tyrkiske væpnede styrkene og forsvarsindustrien.”

Sanksjonene er vedtatt under Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act, known as CAATSA.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sa i sin kommentar at Tyrkia ikke hadde hatt noen problemer med USA under Trumps fire år i Det hvite hus, noe som må sies være noe økonomisk med sannheten. Men han har rett i at Tyrkia har fått det som de har villet. Nå sier Erdogan at «USA viser mangel på respekt overfor en viktig NATO-partner» ved å utløse sanksjoner. Men han sa også at han forventet «varme forbindelser med Joe Biden», som på sin side har kalt Erdogan en «autokrat».

Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov sa at sanksjonene er «illegitime».

Det er ingen grunn til å tro at sanksjonene vil få Tyrkia til å endre noe som helst når det gjelder innkjøp av og installering av S-400-missilene. Programmet er i full gang og flere batterier er alt operative. Erdogan har vist mange ganger at han ikke bryr seg om trusler eller sanksjoner fra verken EU eller USA, så det er ingen grunn til å tro at han vil gjøre det denne gangen heller.

Forrige artikkelNy forskrift vil gi fastlegene en plikt til å bidra til at egne listeinnbyggere blir vaksinert
Neste artikkelNorsk strømeksport setter ny rekord
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).