Regjeringa i Storbritannia gir Pfizer garanti mot søksmål

0
Foto: Shutterstock

Den britiske regjeringa har gitt den farmasøytiske giganten Pfizer garanti mot søksmål, slik at deres koronavaksine kan rulles ut allerede andre uke i desember 2020. Dette skriver avisa The Independent. Dette bekreftes av det britiske helsedepartementet. Den britiske regjeringa har også fått på plass lovendringer som vil beskytte andre vaksineselskaper mot å bli saksøkt dersom deres vaksiner skulle føre til noen problemer for dem som får sprøytene. Det er også sørget for å etablere juridisk beskyttelse for dem som setter vaksinene, samt for de selskapene som produserer dem.

Sjefen for Pfizer i Storbritannia, Ben Osborne, nekter å forklare hvorfor selskapet trenger bekyttelse mot søksmål.

Et av verdens fremste medisinske tidsskrifter, BMJ, (British Medical Journal) har tatt kraftig til orde mot de metodene den farmasøytiske industrien bruker for å lansere koronavaksinene sine. I stedet for å legge fram resultatene av testene i fagfellevurderte vitenskapelige artikler, slik den vitenskapelige standarden tilsier, velger vaksineindustrien å legge fram sine resultater i form av pressemeldinger, skriver BMJ.

«Alle disse dataene for de forskjellige vaksinene er potensielt veldig lovende, men ingen av fase III-studiene har blitt publisert i fagfellevurderte tidsskrifter eller analysert etter aldersgruppe, kjønn og saksbeskrivelse (asymptomatisk, mild, alvorlig), virusoverførbarhet etter immunisering, eller varighet av beskyttelsen.»

Forfatterne, professor Jose M Martin-Moreno, æresprofessor John Middleton, professor Mohamud Sheek-Hussein og professor Manfred S Green skriver:

Som profesjonelle i folkehelsa mener vi at resultatene av kliniske studier, enten foreløpige eller endelige, bør være gjenstand for en korrekt systematisk prosess og deretter publiseres i fagfellevurderte journaler. Å rapportere resultatene av covid-19-vaksine i pressemeldinger før publisering i tidsskrifter er verken god vitenskapelig praksis eller hjelper til med å bygge offentlig tillit til vaksiner. Hvis forsøksdata for covid-19 kandidatvaksiner kunngjøres for tidlig, kan dette true integriteten og troverdigheten til forsøkene. Dette kan forvrenge det som burde være en streng fagfellevurderingsprosess. Vi mener at data og konklusjoner ikke skal frigjøres som troverdige før det vitenskapelige samfunnet kan bedømme gyldigheten av disse påstandene ved å vurdere en fullstendig redegjørelse for hva som ble gjort.

Forfatterne krever at WHO oppretter ei nøytral ekspertgruppe som kan gjennomgå det som foreligger av dokumentasjon om vaksinene og publisere resultatene.

Hasard med liv og helse

Når den britiske regjeringa vil tillate å begynne massevaksinasjon med vaksiner som ikke har vært igjennom de vanlige vitenskapelige prosessene og ikke er blitt vurdert av nøytrale forskere, driver den hasardspill mde liv og helse. Når den så gir vaksineindustrien beskyttelse mot søksmål fra pasientene, så viser den at den er klar over dette.

Forfatterne, professor Jose M Martin-Moreno, æresprofessor John Middleton, professor Mohamud Sheek-Hussein og professor Manfred S Green skriver:

Som profesjonelle i folkehelsa mener vi at resultatene av kliniske studier, enten foreløpige eller endelige, bør være gjenstand for en korrekt systematisk prosess og deretter publiseres i fagfellevurderte journaler. Å rapportere resultatene av covid-19-vaksine i pressemeldinger før publisering i tidsskrifter er verken god vitenskapelig praksis eller hjelper til med å bygge offentlig tillit til vaksiner. Hvis forsøksdata for covid-19 kandidatvaksiner kunngjøres for tidlig, kan dette true integriteten og troverdigheten til forsøkene. Dette kan forvrenge det som burde være en streng fagfellevurderingsprosess. Vi mener at data og konklusjoner ikke skal frigjøres som troverdige før det vitenskapelige samfunnet kan bedømme gyldigheten av disse påstandene ved å vurdere en fullstendig redegjørelse for hva som ble gjort.

Forfatterne krever at WHO oppretter ei nøytral ekspertgruppe som kan gjennomgå det som foreligger av dokumentasjon om vaksinene og publisere resultatene.

Hvorfor skulle man ha behov for juridisk beskyttelse mot søksmål hvis vaksinen er trygg?

Pfizer har en tvilsom historie når det gjelder skade på pasienter. Den mest kjente saka dreide seg om et utbrudd av meslinger, kolera og meningit i Nigeria i 1996. Pzifer satte opp et senter i byen Kano og ga medisinen trovafloxacin til 200 barn. Lokale rapporter sa at 50 av barna døde i eksperimentet og at andre fikk alvorlige fysiske og mentale skader. Foreldrene til barna saksøkte selskapet som prøvde å få rettsapparatet i USA til å avvise saka. Det lyktes de ikke med. John Le Carrés roman The Constant Gardener var inspirert av denne skandalen.

Det medisinske tidsskriftet BMJ skrev en artikkel om saka under tittelen Pfizer accused of testing new drug without ethical approval.

Det er altså en av de velkjente spekulantene i liv og helse som nå har fått den britiske regjeringas velsignelse til å sette i gang et gigantisk eksperiment på folket i Storbritannia uten å risikere noen som helst juridiske konsekvenser hvis det skulle gå virkelig galt.

Største eier i Pfizer er Vanguard. BlackRock er også en av de store eierne, og det er også Oljefondet.

Forrige artikkelUSA vrir armen rundt på Sudan
Neste artikkelInternasjonalt søksmål mot vaksineindustrien
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).