oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Vil Øst-Finnmark endelig vil få den infrastrukturen fylket hittil har manglet – et kraftnett med samme kapasitet som resten av landet? Statnett søker nemlig nå om konsesjon på en 420 kV kraftledning fra Hammerfest til Lebesby på 131 km. Hvorfor det er nødvendig å utvide kabelkapasiteten, står det lite om i pressemeldingen fra Statnett. Argumentet er bare at «Øst-Finnmark har mindre ledig kapasitet enn tidligere forutsatt», og at man måtte ta «hensyn til alle relevante forhold».
De som har fulgt med i den lokale debatten i Finnmark de siste årene, er likevel ikke i tvil om årsaken til konsesjonssøknaden. Vindkraftindustrien har lenge klagd over at utbyggingen av vindkraft, særlig i Øst-Finnmark, er begrenset av lav kabelkapasitet. Det er vanskelig å frakte vindkrafta ut av fylket, og dermed umulig å realisere de enorme vindkraftplanene. Her er en litt eldre begrunnelse fra bransjen.
Etter å ha tvilt litt et par år, er altså Statnett kommet til at tiden nå er moden for en ny periode med ekspansjon av norsk vindkraftutbygging – bare en måned etter at Stortinget behandlet en melding fra regjeringen om at utbyggingen av vindkraft i Norge nå (angivelig) skulle begrenses.
Nå er ikke siste ord sagt om den nye kabelen. Etter mitt syn er det viktig at motstanderne av vindkraft i Finnmark, særlig de samiske interesseorganisasjonene, bruker fornuftige argumenter. Og ikke gjør som Lars Haltbrekken (SV): Han er mot vindkraft i Finnmark fordi «urfolkets» (?) interesser er truet og argumenterer i tillegg med at vindkrafta bør eies av norsk kapital, i alle fall 2/3 av kapitalen, mens de gode argumenter handler om reindriftssamenes økonomiske interesser, om den meningsløse subsidieringen av vindkraft, om naturmangfold og om at vindkraft i Norge er uten betydning for klimautviklingen i verden.
Men i alle fall: Kablene i Finnmark (og til andre vindkraftanlegg) finansieres i stor grad av den nettleien vi alle betaler. – Det er altså ikke noe mysterium hvorfor nettleia er altfor høy, og den er heller ikke blitt noe lavere etter at Siv Jensen (Frp) økte avgiften før hun gikk av som finansminister.
