oss 150 kroner!
Krigslederens popularitet har stupt.
Det var en tid, for ikke så lenge siden, da Ukrainas president Volodymyr Zelensky ble hyllet over hele verden og var spektakulært populær hjemme. Men hvis det ble holdt valg i dag, ville han slite med å komme blant de tre beste.
The American Conservative, 18. september 2026
Zelensky kom til makten med en overveldende seier i 2019. Hans presidentperiode, som ifølge Grunnloven er begrenset til fem år, har nå strukket seg over syv år på grunn av krigen. Selv om det er sant at 57% av ukrainerne sier de ikke ønsker å holde valg under krigen, er det rett og slett ikke sant at det er grunnlovsstridig å holde presidentvalg før kampene er over.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herVestlige medier har gitt dekning for Zelensky ved å rapportere at presidentvalg ikke er tillatt av Ukrainas grunnlov i krigstid. Men mens ukrainsk lov forbyr parlaments-, president- og lokalvalg under unntakstilstand, omtaler landets høyeste lov, den ukrainske grunnloven (artikkel 83), kun at parlamentet kan utvide sin myndighet dersom unntakstilstand erklæres og valg ikke kan avholdes. Av gode grunner står det ingenting om å forlenge presidentens periode.
Denne utelatelsen var bevisst: Grunnlovens forfattere fryktet at en fremtidig president kunne erklære unntakstilstand nettopp for å forhindre avsettelse. Faktisk ble Zelenskys forgjenger, Petro Porosjenko, anklaget av tre tidligere ukrainske presidenter for å ha forsøkt nettopp dette manøveren sent i 2018, for å stoppe valget han senere tapte.
Ser vi bort fra vanskelige juridiske spørsmål, hvor står situasjonen politisk? Hvis det skulle holdes valg i dag, tyder tre viktige måleparametere på at Zelensky ville lide et lignende ødeleggende tap.
Den mest åpenbare er nylige meningsmålinger. Bare 28 prosent av ukrainerne sier de ønsker at Zelensky skal forbli president etter krigen. Andre nylige meningsmålinger viser at bare rundt 21 prosent av ukrainerne ville stemme på ham ved neste valg – noe som plasserer Zelensky bare ett poeng foran sin rival, tidligere øverstkommanderende Valeriy Zaluzhny—mens andre meningsmålinger tyder på at Zelensky ville tape mot Zaluzhny. I mellomtiden viser en rekke «lukkede målinger», de som regjeringen kun har bestilt for intern bruk, at han sannsynligvis vil tape mot Kyrylo Budanov, den tidligere etterretningssjefen og Zelenskys nåværende stabssjef.
Den andre parameteren i målingene kan være enda viktigere. Nåværende meningsmålinger viser at ingen kandidat vil oppnå det nødvendige flertallet i første runde, noe som gjør en andre valgomgang nødvendig. Siden sittende president har det høyeste antallet ukrainere som sier de ikke ville stemt på ham under noen omstendigheter, kan man anta at Zelensky ville blitt grundig slått i denne runden, uansett scenario. En fersk meningsmåling viser at Zaluzhny ville slå ham med en margin på 66 mot 34 prosent, Budanov ville slå ham med 60 mot 40 prosent og selv den nylig avsatte forsvarsministeren, Mykhailo Fedorov, ville vunnet med hele 64 mot 36 prosent.
Den tredje måleparameteren er tillit. I et stadig skiftende felt av hypotetiske kandidater kan det viktigste spørsmålet av alle være hvor mye ukrainere stoler på sin kandidat. Og her gjør Zelensky det enda verre. Når spørsmålet er tillit, plasseres Zelensky på en fjern sjetteplass.
Zaluzhny kommer på førsteplass med 28 prosent av respondentene som stoler fullt på ham, 37 prosent stoler noe på ham, 12 prosent stoler til en viss grad ikke på ham, og 18 prosent stoler ikke på ham i det hele tatt. Fedorov og Budanov er mer betrodd enn Zelensky, det samme gjelder Mykhailo Drapatyi, nåværende kommandør for de ukrainske væpnede styrkene, og til og med Robert Brovdi, kommandør for de ubemannede systemstyrkene. Bare 18 prosent sier de stoler fullt ut på Zelensky, og 25 prosent stoler delvis på ham, mens 37 prosent sier at de ikke stoler på ham i det hele tatt.
Regjeringens korrupsjon er en stor årsak til Zelenskys kollaps. En femtedel av dem som sier de ikke stoler på ham, oppgir korrupsjon som hovedårsaken, og 59% av ukrainerne skylder personlig på Zelensky for omfanget av korrupsjon i Ukraina i dag. Denne oppfatningen vil sannsynligvis ikke endre seg til det bedre, ettersom nye korrupsjonsskandaler blir avslørt. De strekker seg allerede dypt inn i Zelenskys indre krets og personlige stab. I fjor tok disse skandalene det politiske livet til Zelenskys mektige stabssjef, Andriy Yermak. Mer nylig har skandalene ført til angrep på tre visestabssjefer og Yermaks etterfølger, Budanov, for ikke å snakke om flere regjeringsministre og Ukrainas riksadvokat.
Folkelig motvilje, samt logistikken ved å holde valg under krigens press, vil hindre valg i å finne sted med det første. Men når denne forferdelige krigen endelig er over og ukrainerne vender tilbake til valglokalene, hvis demokratiet får en full og uhindret stemme, vil Zelensky, Ukrainas anerkjente president i krigstid, sannsynligvis ikke være landets president i fredstid.
Om forfatterne
Ted Snider er bidragsredaktør for The American Conservative. Han er også en hyppig bidragsyter til Responsible Statecraft og andre medier.
Nicolai N. Petro er professor i statsvitenskap ved University of Rhode Island, Senior Washington Fellow ved Institute for Peace and Diplomacy, og forfatter av The Tragedy of Ukraine (De Gruyter, 2023).
Les også bokmelding:
Denne artikkelen er hentet fra American Conservative:
Given the Chance, Ukrainians Would Give Zelensky the Boot
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad.
