oss 150 kroner!
Forklaringen med «healthy vaccine bias» er problematisk.
Offisielle data fra det britiske statistikkbyrået viser en kraftig økning – omtrent en dobling – i totaldødelighet blant unge i alderen 12–29 år i ukene etter hver dose av COVID-19-vaksinen (se grafen).
Flere studier har vist lignende resultater, som gir grunn til å stille følgende spørsmål:
Hvorfor den sterke økningen?
Teoretisk kunne man anta en kortvarig vaksineeffekt, men det er usannsynlig at vaksinen skal forebygge dødelighet innenfor et så smalt tidsvindu. Dessuten utgjorde dødsfall «på grunn av» eller med COVID-19 bare en brøkdel av de totale dødsfallene i denne aldersgruppen etter vaksinerulleringen, noe som gjør forklaringen usannsynlig.
En annen forklaring er «healthy vaccine bias» (HVB) eller «healthy vaccine effect». Dette betyr at helseprofilen blant de vaksinerte generelt er bedre enn blant de uvaksinerte; derfor har den første gruppen generelt lavere dødelighet, ikke på grunn av en vaksineeffekt, men på grunn av bedre helse i utgangspunktet. I den totale befolkningen, som inkluderer en blanding av vaksinerte og uvaksinerte, vil den gjennomsnittlige helsen derfor i utgangspunktet være lavere enn blant kun vaksinerte.
Det er likevel et faktum at de britiske dataene kun inkluderte de som hadde tatt én eller flere doser, men HVB kan likevel spille en rolle fordi personer muligens har utsatt vaksinasjon i perioder med sykdom. En implikasjon er at helseprofilen generelt var relativt god på vaksinasjonstidspunktet. Følgelig var det færre dødsfall kort tid etter vaksinasjon enn i ukene som fulgte, på grunn av HVB.
Men HVB-argumentet knyttet til syke personer som potensielt utsetter vaksinasjon er problematisk når man ser på incidensrate-ratioer (IRR) i grafen. Det samlede estimatet i den første uken etter vaksinasjon var omtrent 0,5, noe som innebærer at omtrent 50% færre unge døde den uken enn forventet i den totale befolkningen – i tråd med HVB-argumentet om at vaksinerte i utgangspunktet har bedre helse. Imidlertid viser observasjonen at IRR fra uke 4 og utover økte til omtrent 1, noe som innebærer at helsetilstanden blant de vaksinerte var omtrent lik den i totalbefolkningen og som motsier argumentet (siden de vaksinerte skulle hatt en IRR under 1 pga. angivelig bedre helse i utgangspunktet).
Det kan likevel tenkes at økningen i dødelighet utover 12 uker returnerte til nivået kort tid etter vaksinasjonstidspunktet, dvs. fulgt av en opphopning av dødsfall vendte trenden tilbake til normaltilstanden. Dette mønsteret ble vist av Nafilyan og kolleger, men dataene deres viste også en signifikant høyere langtidsdødelighet enn kort tid etter vaksinasjon (Supplementary Figure 7a), noe som motsier argumentet.
Annen forskning har vist en nær dobling av totaldødelighet blant unge COVID-19-vaksinerte personer i England i alderen 18–39 år sammenlignet med uvaksinerte, fra april 2021 til mai 2023 (merk at personer med underliggende sykdommer ble vaksinert først, noe som over tid burde ha indikert bedre helsetilstand i utgangspunktet i denne gruppen). Ettersom vi kan utelukke HVB, styrker dette funnet ytterligere argumentet for at COVID-19-vaksinen reelt kan knyttes til økt totaldødelighet blant unge.
Som en siste bemerkning viser grafen lignende mønstre etter hver dose. De som overlevde første dose og valgte å ta den andre hadde i utgangspunktet bedre helse enn den opprinnelige, større gruppen, sannsynligvis på grunn av «survival bias» eller «selection bias».
Sett under ett var COVID-19-vaksinen en sannsynlig bidragsyter til den sterke økningen i totaldødeligheten blant unge i England. Jeg står derfor ved min tidligere uttalelse om at unge som avsto fra COVID-19-vaksinen tok det beste valget.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Jarle Aarstad.
