Kinas månelanding – månegudinnen er tilbake

0
Chang'e 5 i en kinesisk animasjon

Det kinesiske romfartøyet Chang’e-5 landet på månen 1. desember 2020. Den mjuke landinga ble filmet av fartøyet sjøl og alt ser ut til å ha gått etter planen. Det er Kinas tredje månelanding etter Chang’e 3 i 2013 and Chang’e 4 i 2019. Sistnevnte gjorde den første landinga på månens bakside. Formålet med denne ekspedisjonen er å ta steinprøver fra måneoverflaten og bringe dem tilbake til jorda. Etter at landingsdelen av Chang’e-5 har gjort sine utgravinger, skal returdelen gå opp i bane og kople seg sammen med en del som har gått i bane rundt månen imens og ta prøvene med tilbake til jorda. Hvis alt går bra er det første gang siden Sovjetunionens Luna 24 gjorde dette i 1976. Kina vil i så fall bli det tredje landet etter USA og Sovjetunionen som henter steinprøver tilbake fra månen.

Les: Månegudinnen har landet

USAs og Sovjetunionens sonder brakte tilbake prøver som ga informasjon om eldre fjellformasjoner på månen, mens Chang’e-5 skal hente prøver fr områder som geologisk er mye yngre. Forskerne håper på at dette skal gi mer informasjon, ikke bare om månen, men også om asteroider og andre deler av solsystemet.

Chang’e-5 utgjør avslutninga av den tredje fasen i Kinas måneforskningsprogram. Den fjerde fasen skal etter planen starte med Chang’e 6 i 2023 eller 2024. Formålet med den fjerde fasen er å etablere en robotisert forskningsenhet på månens overflate med sikte på å prøve ut teknikker for å etablere en romstasjon på månen.

Som sine forgjengere har Chang’e-5 sitt navn etter månegudinnen i kinesisk mytologi. Kappløpet om ressursene på månen er definitivt i gang, og andre stormakter vil satse på å gjøre det samme. Men de vil ligge en god del år etter Kina.

Her er en grafisk framstilling av ekspedisjonen.

YouTube player
YouTube player
Forrige artikkelKorona: Smitte med lite sjukdom og lav dødelighet. Forsøkes motvirka med «tenk på et tiltak».
Neste artikkelUSA, Israel og drapet på Irans fremste atomforsker
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).