USA, Israel og drapet på Irans fremste atomforsker

0
Bilen som Mohsen Fakhrizadeh satt i da konvoien hans ble angrepet. Foto: Fars

Mohsen Fakhrizadeh, også kalt det iranske atomprogrammets far, ble myrdet av en Mossad-kommando 28. november 2020. Kommandoen besto av 12 godt trente snikmordere fra Israel. De hadde ei støttegruppe på 50 personer, skriver Daily Mail. Fakhrizadeh befant seg i en skuddsikker bil i en konvoi i nærheten av byen Absard, ikke langt fra Teheran da angrepet skjedde. Angrepet ble innledet med en bombe mot en av bilene i konvoien før snikmorderne angrep bilen Fakhrizadeh satt i. To menn dro ham ut av bilen og henrettet ham.

Denne typen drap er naturligvis forbudt i henhold til alle relevante internasjonale konvensjoner, akkurat som drapet på Qasem Soleimani var det. Dette er internasjonal statlig terrorisme, og det vet de skyldige utmerket godt, og de bryr seg ikke det minste om det. De er tvert om stolte av det og skryter av det.

New York Times sier også at det var Mossad som sto bak. Men naturligvis var det også godkjent av USA, slik Patrick Lawrence skriver i Consortium News: The Assassins & Iran.

Etter de tilgjengelige bevisene har Israel myrdet iranske forskere rutinemessig i et tiår eller mer. I en riktig opprørt artikkel som ble publisert over helgen i Haaretz, kommer Gideon Levy til omtrent et dusin. Dette gjenspeiler det vi med fordel kan tenke på som Israels morderkult. «Ved siden av dryppvanning og kirsebærtomater,» skriver Levy syrlig, «er det få områder der Israel er mer stolte enn det de kaller ‘målrettede drap’, som faktisk er drapshandlinger begått av staten.»

Levy spør også hva Israel hadde sagt dersom utenlandske makter begynte å snikmyrde israelske forskere. Han skriver også at Israel har myrdet 70 palestinske ledere siden 2000. Norske politikere har aldri tatt avstand fra denne statsterrorismen fra Israels side.

Vil du støtte vår uavhengige journalistikk, kan du for eksempel bruke Vipps 116916

Forrige artikkelKinas månelanding – månegudinnen er tilbake
Neste artikkelIrrelevant stortingsdebatt om utbygging av vindkraft i Norge
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).