Kina har skrevet romfartshistorie. Landet har lykkes med å gjennomføre en mjuk landing med romfartøyet Chang’e-4 på månens bakside. Landinga ble foretatt3. januar 2019. Det er ingen tidligere som har landet på den siden av månen. Det innebærer en del tekniske vanskeligheter fordi det ikke er noen direkte måte å kommunisere med jorda på. Som forberedelse til landingen har derfor Kina først plassert en sambandssatellitt i det såkalte Lagrange-punktet mellom månen og jorda, altså der gravitasjonskrafta fra de to er like stor.
Hvis alt går videre etter planen skal Chang’e-4, som er oppkalt etter den kinesiske månegudinnen, sette ut et lite kjøretøy som skal foreta undersøkelser av måneoverflaten. Tyskland, Nederland og Sverige samarbeider med Kina om prosjektet og har alle instrumenter ombord i Chang’e-4.
Et av eksperimentene som skal gjennomføres er å plante frø i en medbrakt minibiotop for å se om man kan få frøene til å spire på månen. Les mer om ekspedisjonen her.
Vi omtalte prosjektet her, og skrev blant annet:
Denne ekspedisjonen er ett skritt videre i et måneutforskingsprogram som omfatter Chang’e-5,for å utforske månens framside. Det er også en Chang’e-6,som vil forsøke å lande og komme tilbake igjen. Etter det finnes Chang’e7 og ytterligere prosjekter. Kina utvikler sterkere bæreraketter beregnetpå å sende større fartøyer til månen, også bemannede romskip. Det finnes også planerom å opprette en ubemannet eller bemannet stasjon på månen. Det er også planlagt en ferd med et ubemannet fartøy til mars i 2020.
Kina er i ferd med å ta over ledelsene i internasjonal romfart. En god oversikt over landets romfartsprogrammer finnes på Space.com.
Det finnes en avleggs oppfatning i Vesten om Kina om at landet bare driver kopiering av vestlig teknologi. Dette er feil og har vært feil lenge. Måneprogrammet burde i det minste få folk til å kvitte seg med slike oppfatninger. Det Kina gjør nå er det ingen som har gjort før.
