– Hva pandemien gjør med oss: Fryktkultur, angst, ensomhet, konkurser

1
Bakgrunnsbilde: Shutterstock. Innfelt: Elisabeth Swensen. Foto: Lisbeth Nilsen

Fryktkultur, angst, ensomhet, konkurser, manglende samfunnsdebatt og ungdom som må betale en stor del av prisen for sterke statlige tiltak, er noe som bekymrer lege Elisabeth Swensen (69) sterkt.

Hun er intervjuet av avisa Varden, og sier blant annet videre:

– Ja, nå må vi virkelig passe oss for hva denne pandemien og tiltakene gjør med oss. Det er tid for en bredere samfunnsdebatt om veien videre. Jeg lurer jo på hva som har skjedd med journalistikken, som nesten bare er opptatt av å formidle tall. Og er det noen som ytrer seg litt kritisk og spørrende, så hagler det jo med tilbakemeldinger i sosiale medier. Jeg er veldig bekymret for langtidsvirkningene av pandemien og tiltakene.

De unge som betaler mye av prisen

«– Det er de unge som nå betaler mye av prisen for de sterke tiltakene. Jeg er redd for at mange unge på vei ut i livet vil bli skadelidende. Vi klarer ikke å måle hvor mange unge som dropper ut av skolen og studier, hvor mange som blir arbeidsledige og hvor mange som vil måtte slite med angst og depresjon. Jeg mener jo at vi burde være flinkere til å skjerme eldre og risikogrupper, og at vi i større grad må klare å holde samfunnet åpent framover.«

Covid 19 trumfer alle andre temaer

«– Ja, det altfor sterkt fokus på tallene og lite oppmerksomhet på hva som ligger bak. Mediene pøser ut tall i hver nyhetssending. Det blir jeg deprimert av. Vi har aldri snakket om sykdom og virus på denne måten tidligere. Akkurat nå trumfer covid 19 alle andre temaer i samfunnsdebatten. Denne måten å håndtere det på bidrar til smitteskam, og i små samfunn, i verste fall en jakt på hvem det er som er blitt smittet.«

Kritisk til stengning

«– Jeg er sterkt kritisk til den brede nedstengningen av kulturaktiviteter og breddeidrett. Og konsekvensene av myndighetens måte å spille på frykt på, er jo at sosiale og kulturelle aktiviteter som er innenfor regelverket, også stenges ned. Det tas masse beslutninger rundt om der arrangementer og sammenkomster som absolutt burde og kunne vært gjennomført, blir avlyst. Det er jo akkurat nå vi trenger sosial kontakt og aktivitet, sukker Swensen lett oppgitt.«

Koronaviruset tar liv. Tiltakene ødelegger flere

Koronaviruset tar liv. Tiltakene ødelegger flere,” skrev Elisabeth Swensen i Klassekampen 2. mai. Dette har hun tatt opp igjen i artikkelen Kronikk: Koronavirus på balansenerven der hun skriver:

«Globalt ser vi at tiltaksbyrden dramatisk overgår sykdomsbyrden av covid-19 for de allerede mest utsatte: Matmangel, stengte skoler, massearbeidsløshet, familievold. På nasjonalt nivå har tiltakene også rammet sosialt ulikt, hardest for de yngste arbeidstakerne med lavest inntekt og utdanning. Den statsautoriserte frykt- og verstefallsretorikken har tatt kvelertak på læresteder og fysiske møteplasser for unge mennesker på startstreken til voksenlivet. Vi vet at mange gamle er blitt mer ensomme og mismodige under pandemien, det gjelder i sannhet også unge som forteller om mer angst og depresjon, mindre håp for fremtiden.«

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


1 kommentar

  1. Det kan verke som om Korona no har mutera til ei mildare form. Elles må ein hugse at Noreg har nokså strenge tiltak. Dermed blir det og færre veike folk på sjukeheimar som får Korona. Og færre som mister livet. I Sverige ligg tala høgare. Kanhende omlag 2% som mister livet. I si tid las eg ein del om dette med å stogge sjukar frå å spreie seg. Då eg ei tid høyrde inn under ein ABC styrke. Det som no er CBRNE arbeide. I dei fleste vestlege landa har ein merkleg nok berre teke i bruk noko av de i verkemidla ein har for å stogge Korona. Tildømes så kunne ein teke i bruk meir av varmekamera og andre febermålingar. Og dei områda der er mange sjuke kunne avgrensas mot andre område. I friske område kan livet då gå nærast som vanleg. Det verkar som om mange land heilt medvite ikkje har teke i bruk sine CBRNE avdelingar fullt ut. Kva no grunnen enn er.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.