oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Jeg sendte for ei uke siden et innlegg med enkelte motforestillinger mot en overdreven elektrifisering av norsk industri (inkl. sokkelen) til Klassekampen. Ingen overraskelse over at artikkelen ble refusert. Litt overraskende var det likevel at Klassekampen 22. desember 2020 trykte en annen artikkel om elektrifisering – skrevet av Zero v/daglig leder Marius Holm og fagansvarlig Jan Evang. Zero/Holm/Evang skriver nøyaktig det motsatte av hva jeg skrev, det virker nesten som om KK har sendt min artikkel til Zero i stedet for å trykke den i KK. Denne tildragelsen viser nok en gang at Klassekampen mer og mer er blitt et reaksjonært organ som likner lite på det avisa skryter av på forsida – at KK er «venstresidas dagsavis». I stor grad består KK av kvinnelige journalister og redaktører som har kulturstoff som eneste interesse, og der den politiske innsikten er i ferd med å forsvinne helt.
Hva skriver så Zero/Holm/Evang? Først må de faktisk innrømme at kraftmarkedet fungerer slik at den gassen man sparer på sokkelen vil bli eksportert – og at det i utgangspunktet er likegyldig om gassen brennes i Norge eller Tyskland. Men så føyer de til en påstand som er grepet helt ut av lufta – og som har lite med elektrifiseringen av sokkelen å gjøre: «— all varig reduksjon i gassetterspørsel vil over tid medføre at det produseres og forbrukes mindre gass. Dette er omstillingen fra fossil til fornybar energibruk i praksis». Ingen dokumentasjon og ingen sannsynliggjøring. Bare reint gjettverk. Det samme gjelder henvisningen til EUs kvotesystem der de håper og tror på illusjonene om at klimakvotene kommer til å bli dyrere og at alle gratiskvotene etter hvert vil bli slettet.
Hva så med annen industri? Vil ikke den bli rammet dersom inntil 30 TWh av norsk strøm (vannkraft) brukes på sokkelen? Nei, ifølge Zero/Holm/Evang. Vi kan «i størst mulig grad» bruke havvind, særlig flytende havvind, altså noe ingen tror på som en løsning de neste 20 årene, og slett ikke i Norge. Kostbar havvind vil – i «beste» fall – ikke kunne bli aktuell før etter at mye av Nordsjøen er tømt for olje og gass. Men slik er det altså klimaorganisasjonene argumenterer: Luftige prognoser og altfor optimistiske framtidige mål om tiltak som ikke lar seg realisere før det er for seint. Og i mellomtiden er det altså vindkraft i Norge som skal realisere den den meningsløse elektrifiseringen. Dessverre kan vel de færreste lese dette fra KK.
Vindkraft i Tromsø
Klassekampen har enda et oppslag om vindkraft samme dag: Det viser seg at ei bygd på Kvaløya (Buvik) har fått ødelagt drikkevannet på grunn av vindkraftutbyggingen på Kvitfjell. Saken er temmelig grotesk – det gjelder også saksbehandlingen (folk i bygda har nå til og med fått støtte fra NVE). Her er noen detaljer.
Selv om det er all mulig grunn til å ha sympati med bygdefolket – noen er forresten kanskje grunneiere, og har fått sine millioner for å holde kjeft – men Klassekampen burde i alle fall vært interessert i enda viktigere sider av den meningsløse vindkraftutbyggingen i Tromsø: Vi trenger ikke krafta. Den er bygd med kolossale subsidier og avgiftsfritak. Kablene dekkes av kundene til Troms Kraft (et par hundre millioner). Vindanlegget er uten betydning for det globale klimaet, og har bare én funksjon – nemlig å rasere deler av Kvaløya. – Men Klassekampen er altså tilhenger av «fornybar» energi. Derfor bør man være mer opptatt av drikkevannet til noen enkeltpersoner enn av den generelle vindkraftfiaskoen.
