Equinors utenlandsskandale: – Riksrevisjonen skjermer sine egne

0
Illustrasjon: Shutterstock

Equinor (tidligere Statoil) har sølt bort ufattelige 230 milliarder kroner på sin virksomhet i USA. Penger som egentlig skulle havnet i statens hender. I hvert fall mesteparten av dem. Spørsmålet som naturlig nok reises nå, er: Hvor i all verden har staten som majoritetseier vært i disse åra, mens Equinor brukte skattebetalernes penger som fulle … oljepamper, som MDGs Per Espen Stoknes formulerte det i Stortinget, skriver Thomas Vermes i ABC Nyheter.

Allerede i 2010 ba Riksrevisjonen Olje- og energidepartementet om å følge bedre med på Equinors utenlandsinvesteringer. Ti år senere konkluderer de med at departementet fortsatt har hatt for dårlig oversikt, skriver E24.

Riksrevisjonen kunnet ikke unngå å kritisere Equinor i en så stor skandale som dette, men den har valgt det absolutt laveste nivået for kritikk som finnes i systemet. Det lukter sterkt av kameraderi.

– For meg virker det som en veldig mild kritikk av «sine egne», som er største eier, sier Per Steinar Stamnes, som er sokkelleder for fagforbundet Industri Energi i Equinor.

E24 skriver:

Stamnes i Industri Energi mener Riksrevisjonens kritikk av OED er for mild.

– En aktiv og informert eier bør ha bedre oversikt, og som største eier burde det vært en selvfølge.

Det var Dagens Næringsliv som avslørte at Equinor har sløst bort over 200 milliarder kroner på sin satsing i USA.

DN hadde fått tilgang til kritiske rapporter fra 2014 hvor internrevisorer i Equinor viste til sløsing og rot i USA-driften. Blant annet var 170 millioner dollar i regninger ikke krevd inn fra daværende Statoils partnere, og regninger for hundretusenvis av dollar var betalt to ganger.

DN kan fortelle om ukjente bankkontoer, kredittkort på avveie, milliardsøksmål, verdens nest dyreste kalkun og en løssluppen forretningskultur som vakte oppsikt selv blant oljecowboyer i Texas.

Det var Helge Lund som var arkitekten bak det daværende Statoils utenlandssatsing. I Statoils styre satt den gangen blant annet Bjørn Tore Godal og Marit Arnstad. Som styremedlemmer har de etter aksjeloven et personlig ansvar. Visste de noe om hva selskapet holdt på med?

Men Helge Lund ble i hvert fall søkkrik på sine eventyr. Dagens Næringsliv skrev i 2015 om Lunds sluttpakke.

Vi kommenterte denne saka her og skrev:

Helge Lund var hovedansvarlig for denne skandalen, men det kostet ham ingenting. Han ble tvert om søkkrik. Men han var ikke aleine. Lunds utenlandseventyr skjedde under Jens Stoltenbergs «rødgrønne» regjering, og det var deres næringsminister som var generalforsamling i selskapet. Det er veldig vanskelig å akseptere at de ikke skal ha ført noen kontroll med selskapet og at det skulle ha vært mulig å tape 200 milliarder kroner uten at selskapets styre har vært kjent med det.

Men kjenner vi den norske politiske eliten og det politiske miljøet rett, vil ingen bli stilt til ansvar.

Så mild som Riksrevisjonen er i sin kritikk av denne kjempeskandalen, tyder alt på at vi får rett.

Forrige artikkelKreft, slag og fosterskader – Irak saksøker USA for bruk av utarmet uran
Neste artikkelVenezuelas gull beslaglagt av Bank of England: Britisk rett godtar Giúados anke.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).