Brexit og den nasjonale selvråderetten

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av Daniel Ducrocq.

Under toppmøtene mellom EU og den britiske regjeringen som ble avsluttet med en Brexitavtale 24.12.20, har den britiske regjeringen vist lite vilje til å forhandle om fiskerirettigheter i britiske farvann. Til gjengjeld er finanssektoren, The City, ikke berørt av avtalen. 

Det er et paradoks at den britiske regjeringen har vært mer opptatt av å skjerme fiskerinæringen (0,1% av det britiske BNP, 12 000 arbeidsplasser) enn finanssektoren (7% av BNP, 1,1 millioner arbeidsplasser), skrev Le Monde 25.12.20, under overskriften »Boris Johnson svikter The City‘.

Under forhandlingene med EU har den britiske regjeringen valgt å prioritere høyt den nasjonale kontrollen over naturressurser, fremfor å skjerme finansnæringen. EU-fiskere må nå redusere sine fangster i britiske farvann med 25%, og ser ingen dramatikk i det. »Vi visste at vi ville tape noe med Brexit, men egentlig kan vi ikke klage» uttalte presidenten for fiskerforbund i Frankrikes største fiskerihavn, Boulogne-sur-Mer i et intervju med franske media(»Lettelsen hos franske fiskere etter Brexitavtalen»Le Monde, 28.12.20). Dermed tyder alt på at Brexitavtalen ikke vil skape spenning mellom britiske og EU-fiskere.

Det er minst to gode grunner til å rose Boris Johnson og de britiske forhandlerne. For det første for å ha vist bondevett: fremtiden sikres bedre ved å kontrollere naturressursene nasjonalt enn å skjerme en finanssektor som har vokst seg stor på leirføtter.  For det andre for å vise at forsvar av den nasjonale selvråderetten kan utøves uten å ramme et godt forhold til omverden. Dette er noe norske styresmaktene bør ta lærdom av. 

Daniel Ducrocq   

Forrige artikkelWHO skriver om definisjoner for å tekkes vaksineindustrien
Neste artikkelPCR-testen og Covid-19-smitte – hva forteller testen oss egentlig?