Vil Bidens seier endre forholdet til Kina?

2
Illustrasjon: Shutterstock

Kinas første reaksjon på Trumps nederlag var skadefryd.

Den første reaksjonen fra Kina på Donald Trumps valgnederlag var skadefryd og uvanlig frivol til Kina å være. Den offisielle avisa Folkets dagblad la ut ei melding på Twitter der det bare sto Ha-Ha, etterfulgt av et smilefjes.

Det er ingen hemmelighet at Kina har vært svært kritisk til Trumps utenrikspolitikk og handelspolitikk, noe som jo er forståelig. Da Trump stilte parolen Make America Great Again, så var den uttrykkelig rettet mot Kina. Trump kritiserte sine forgjengere for å ha latt USAs industrijobber forsvinne til Kina, og det var han som innledet handelskrigen mot Kina.

Trump-kampanjen har dessuten beskyldt Biden for nærmest å være et redskap for Kina. Men det er jo bare det nivået USAs offentlig debatt har sunket til. Som president vil Biden stå overfor akkurat de samme problemene som Trump. Og det skjønner man sikkert i Beijing også.

Når de største USA-korporasjonene gjorde Kina til sin fabrikk fulgte de kapitalismens lovmessigheter. De investerte der utsiktene til profitt var størst, og de hadde også veldig stor suksess med det. Det utviklet seg et nærmest symbiotisk forhold mellom disse korporasjonene og Kina, og dermed mellom USAs økonomi og Kinas økonomi.

Trump prøvde å tvinge vannet til å renne oppover, det vil si å få kapitalen til å investere der profitten og profittraten er lavere. Gjennom sanksjoner og politiske kampanjer fikk han noen resultater. Flere av de store korporasjonene begynte å redusere i Kina – men det betyr ikke at de kommer tilbake til USA. Data viser også at denne prosessen faktisk er i gang, men de viser også at det ikke er rustbeltet i USA som tjener på det, men i første rekke andre land i Øst-Asia, og særlig Vietnam.

Handelsbalansen mellom USA og Kina ser også ut til å gi et mindre underskudd for USA enn det som har vært vanlig det siste tiåret. Særlig første halvår 2020 var handelsunderskuddet betraktelig mindre enn vanlig, nemlig omlag 50 milliarder dollar. I tredje kvartal har imidlertid underskuddet for USA kommet opp på omtrent vanlig nivå med cirka 30 milliarder i måneden. På den andre sida har USAs økonomi stått nesten bom stille i år på grunn av koronanedstengninga, så det er et svært utypisk år.

Kina, på sin side, kom raskt ut av stagnasjonen og regner med en vekst på rundt 5 prosent i 2020 til tross for krisa.

Og det er her en Biden-administrasjon ikke vil ha så mange valg. Korporasjonene vil ha profitt, ikke ideologi. Volumet i den kinesiske økonomien er så stort at de ikke kan unnlate å være med.

BlackRock i Kina

Verdens største investeringsfond, BlackRock, som forvalter over 20 billioner dollar, har opprettet BlackRock China Bond Fund med sikte på å øke investeringene i Kina. Toppsjefen deres, Larry Fink, sa på en videokonferanse i Lujiazui Forum:

Vi tror fullt og fast på at Kina vil være en av våre største investeringsmuligheter.

Kina har akkurat startet på sin 14. femårsplan, og det er en plan som tar sikte på å løfte landets høyteknologiske kompetanse og vise verden Made in China 2025. Det vil omfatte robotisering, 5G, og høyst sannsynlig en uavheng kinesisk produksjon av datachips. Ikke ti ville hester kan holde BlackRock borte fra dette.

BlackRock i Det hvite hus

Larry Fink hadde tatt mål av seg til å bli Hillary Clintons finansminister i 2016. Han hadde praktisk talt staben klar til å ta over. Som kjent ble ikke det noe av, men nå får han en ny sjanse med Biden. Og nå nevnes han som den heiteste kandidaten til å ta over finansdepartementet. Og hvem er vel bedre enn bukken til å passe havresekken?

Spranget er ikke så veldig stort. Under koronakrisa har BlackRock tatt over obligasjonshandelen til The Fed, så at de tar skrittet videre og tar full kontroll, vil ikke være særlig overraskende.

Og en finansminister Fink vil neppe føre en økonomisk politikk som skader BlackRock China Bond Fund. Så mye er ganske sikkert.

Kina har lært

Etter det første innslaget av skadefryd er de seinere reaksjonene fra Kina svært forsiktige. Handelskrigen har lært den kinesiske ledelsen ei lekse. Den nye femårsplanen legger opp til å bygge mye større grad av sjølberging på det teknologiske området. Beijing vil hilse det velkommen hvis Biden avlyser handelskrigen, men de vil ikke være avhengige av det. De vet at Biden vil ha samme problem som Trump, USAs hjemlige økonomi er i ei stor krise, og det må gjøres noe med det.

Kineserne vet også at neocons i USA står klare til å fylle opp Biden-kontorene med «kyllinghauker» som gjerne vil ha konfrontasjon med Kina. Faren for krig mellom USA og Kina skyldes ikke retorikk, den skyldes at Kina er i ferd med å skyve USA ned fra pallen i kampen om å ha verdens største økonomi. Det er en trussel og en utfordring som enhver president i USA vil måtte ta stilling til.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for Geirijo Geirijo says:

    Må økonomien i USA være størst i verden?

    Det virker som om den sterkeste økonomien i verden er lovmessig fastlagt, selv om det er ulogisk at en økonomi for 330 millioner borgere skal være større enn en økonomi for 1.4 milliarder borgere.

    Så lenge det er fred og stabilitet i et land, og det satses på selvberging og selvforsyning, vil den nasjonale økonomi vokse i et forhold som reflekterer nasjonens befolkningsstørrelse.

    Skal en nasjons økonomi vokse vesentlig ut over det som er en konsekvens av nasjonens befolkningsstørrelse, så må en vesentlig del av økonomisk vekst skje i og på bekostning av andre lands økonomi.

    Årsaken til at USA fikk en så sterk økonomi er at de slapp unna ødeleggelser i eget land under de siste to verdenskriger. De oppnådde i stedet å bli leverandører av både varer, tjenester og finansiering til de krigende i Europa og i Østen.

    Nå har f.eks. Kina hatt fred og stabilitet siden siste verdenskrig. I tillegg har de hatt politisk stabilitet relatert til statens rolle i økonomien. En stat som har satset enormt mye på å løfte hele befolkningen økonomisk. Kina har oppnådd å gå fra 90 % fattigdom til under 10 % fattigdom på ca. 50 år. Det sier seg selv at det vil gjøre nasjonens økonomi sterkere.

    I vesten har man gått motsatt veg. Der er den økonomiske vekst i stadig større grad kommet et fåtall til gode, mens for folk flest har det ikke vært noen vekst. Og hyppige økonomiske kriser har redusert middelklassen og økt andelen lavtlønnede og fattige.

    Å bølle seg til bedre økonomi basert på militaristisk utpressing, slik Trump har forsøkt på, fungerer ganske enkelt ikke. Det som må til er langsiktig plan-økonomisk vekst som trekker hele folket opp. Det er nettopp dette som har skjedd i Kina.

    Det samme er gyldig for ethvert land, inkludert Norge. Staten må satse på selvberging og selvforsyning. Hvilket betyr å satse på egne borgere i eget land. Staten må styrkes, og ikke svekkes ved at globaliserte oligarker stikker av med nasjonens ressurser og verdiskapning.

  2. Avatar for Lars Lars says:

    Geirijo:
    Så sant, så til fulle sant.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere