Skal Norge bli et sammenhengende tysk vindkraftanlegg?

5
Foto: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

De norske kraftmyndighetene – fra Statnett, NVE og politikere i alle partier på Stortinget – er i ferd med å planlegge en kolossal reorganisering av den norske kraftbransjen der utbygging av vindkraft i Norge er en nøkkelfaktor. Kraftforsyningen skal bli mer ustabil, vi skal få høyere strømpriser og en gradvis utenlandsk overtakelse av norsk kraftsektor. Samtidig skjer det nå noe interessant i den politiske debatten. Vindkraftvandalene er – i sin daglige propaganda for vindkraft – i ferd med å dempe argumentene for vindkraft. Kari Kaski, Barth Eide og statsråd Tina Bru m.fl. har nå begynt å snakke kun om «litt» fornybar energi i Norge og om mye havvind. Og i den siste utredningen fra NVE (som kom for noen dager siden), heter det ikke lenger at fullelektrifiseringen av Norge vil trenge 80 TWh ny strøm (Statnett), pluss den strømmen som planlegges eksportert når de nye kablene til EU settes i drift neste år (minst 50 TWh vannkraft).

NVEs siste rapport

Nei, nå trengs det bare 26 TWh (!!) med ny energi fram til 2040 til elektrifiseringen av Norge, ifølge NVE. Mer enn tredjeparten (10 TWh) skal nå plutselig komme fra vannkraft, bare 3 TWh skal komme fra ny vindkraft i Norge (i tillegg til 4 TWh som er under bygging), og resten skal komme fra havvind, og solkraft. Denne oppsiktsvekkende endringen i retorikk er det dessverre farlig å tro på. Det kan se ut til at kraftmyndighetene har fått megasjokk av den norske vindkraftmotstanden. Kommunikasjonsdirektørene er åpenbart kommet til at det en periode framover vil lønne seg å hviske om vindkraftutbygging framfor å rope – til etter at Stortinget seinere i høst har behandlet meldingen om vindkraft.

Ser vi på den planlegging som ellers skjer i norsk energipolitikk, finner vi bevisene på at det er MYE ustabil vindkraft som skal levere det meste av den energien som trengs til fullelektrifiseringen, vesentlig mer enn 3 TWh.

1. I 2021 kommer det nye tariffsystemet som skal knyttes til de «smarte» strømmålerne som skal sørge for at folk ikke nødvendigvis skal kunne bruke strøm når de trenger den. Begrunnelsen for den nye strømtariffen er som kjent at utbyggingen av ustabil fornybar kraft i Norge skal bli så omfattende at kraftmyndighetene må ha mulighet til å gripe inn med reguleringer og stedvise og periodevise avstengninger av forbruket når vinden uteblir. – Blir det så lite vindkraftutbygging som NVE nå antyder, er mange milliarder til smartmålere og databasen Elhub i Oslo penger rett ut av vinduet.

2. Lite tyder på at den meningsløse elektrifiseringen av sokkelen blir stanset (der trengs det minst 15 TWh årlig).

3. Elektrifiseringen av transportsektoren skal fortsette til lands og til vanns. Ingen signaler tyder på noe annet. Statnett antyder at el-behovet vil være minst 20 TWh årlig.

4. Utbygging av nye datasentre til internasjonale selskaper (med i hovedsak tvilsomme hensikter) fortsetter uten en overordnet norsk kontroll og styring. El-behovet er betydelig, men uklart. Minst 10 TWh?

5. Også når det gjelder produksjon av hydrogen (og batterier) til industri og transport, er det mye uklart. Skal man bruke naturgass eller elektrolyse? Én plan (den eneste realistiske?) er å bruke halvparten av den norske olje- og gass-eksporten, på ca. 2000 TWh, som grunnlag for produksjon av såkalt «blått» hydrogen. Men av dette blir det klimagassutslipp som må lagres og fanges (CCS). Dessverre mangler de praktiske løsningene, som trolig bare kan realiseres i begrenset grad. Det er ikke bare kostbart å produsere hydrogen, men også ubegripelig ineffektivt. Skal man f.eks. lage «grønn» hydrogen via elektrolyse, må man bruke 3 kWh energi for å produsere 1 kWh strøm! Tekniske og økonomiske problemer gjelder også flytende havvind.

6. Ingen aner hvor mye energi som trengs om man i Nordsjøen skal lagre all klimagass fra Norge og Europa. De tekniske problemene er heller ikke løst.

Med andre ord: Kraftbransjen og kraftmyndighetene fortsetter hemningsløst sitt arbeid med å fullelektrifisere Norge. Statnetts anslag for energibehovet (80 TWh) er derfor realistisk. I tillegg kommer eksportmulighetene med de nye kablene til EU (50 TWh som Norge trolig er tvunget til å eksportere), altså et samlet behov på omlag 130 TWh med strøm vi i dag bare har en brøkdel av. (Vårt normale kraftoverskudd er på 0-20 TWh). Mange tror at Norge kan importere minst 25-30 TWh fra EU, men dette vil i tilfellet for det meste være «elektrisitet» lagd av kull og gass, og egentlig ubrukbar kraft, ettersom elektrifiseringen av Norge angivelig skal være et klimatiltak.

Det eneste alternativ myndighetene har dersom Norge skal fullelektrifiseres og vannkrafta til norske husstander skal eksporteres til EU, er å bygge ut enorme mengder ustabil og kostbar vindkraft i Norge, trolig bortimot 100 TWh dersom vi ikke lager hydrogen av vår naturgass. Titusenvis av nye vindturbiner vil dekke hele Norge. Knapt nok en eneste kommune vil unngå å bli rasert, særlig gjelder det kyst- og fjellkommunene. Norge vil kunne bli et sammenhengende tysk-amerikansk vindkraftanlegg.

En slik utvikling må naturligvis stanses. Første ledd i prosessen er å forkaste fullelektrifisering som en politisk målsetting i Norge. Vi trenger ikke elektrifisere mer enn vi har elektrisk kraft til – altså uten utbygging av mer vindkraft. Norge befinner seg uendelig langt foran de fleste land i alt som kan kalles klimaarbeid. Stopper vi vindkrafta, vil vi også kunne stoppe mye av den øvrige tvilsomme «moderniseringen» av norsk kraftsektor som planlegges.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for Mari Mari says:

    Tankekors:
    Nederland bygget en vindturbinpark som skulle forsørge 350 husstander med kraft. Etter at parken var ferdig kunne de 350 husstandene se langt etter kraften som hadde blitt lovet, for den gikk til Microsoft isteden.

  2. Avatar for Geirijo Geirijo says:

    Vi må stoppe privatiseringen av norske nasjonale naturgitte ressurser

    Det værste med norsk politikk i samtiden er den hals over hodet privatisering som foregår.

    Det privat-kapitalistiske globaliserte hegemoni stjeler til seg folkets eksistensielle ressurser for levekår og livskvalitet, for å tjene egne økonomiske interesser i inn- og utland. Konsekvensen er at en stadig større andel av befolkningen blir lavtlønnet på grensen til fattigdom.

    Privat kapitalismens lobby har fått fritt spillerom til å kjøpe seg den politikk som tjener dem. Det er regelrett politisk korrupsjon som foregår så lenge denne lobbyen kan arbeide direkte mot den politiske administrasjon og romslig sponse politiske partier og deres ledelse.

    Det er et godt tegn at det snakkes om endringer for å gjøre Norge mindre avhengig av oljeindustrien. Endringene må handle om større grad av norsk selvforsyning og selvberging innen alle primærnæringer, hvor energiproduksjonen er en nøkkel næring.

    Oljeindustrien er en industri på dødsleie, samme hvilket perspektiv man bruker på det. Fremtiden krever at de fossile løsninger erstattes med fornybar bærekraft. Omstillingen krever flere tiår, og må gjennomføres snarest mulig.

    Debatten må bort fra å snakke om status quo. Vi må snakke endring, og sørge for at endringen kommer folk og nasjon til gode, og ikke blir en fortsettelse og utvidelse av den globaliserte privat-kapitalismens hegemoni.

  3. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Det ligger innbakt i dagens økonomiske system. Privatisering betyr at du kan låne på det - som er den eneste måten å øke pengemengden, om vi ikke skal akseptere offentlig underskudd, og det er visst fy, fy.
    Uten en økning i pengemengden får vi ikke noen økning i BNP, som visstnok skal være veldig viktig.

  4. Jeg leste innlegget til Aasheim, og han har i det minste ett poeng. Handegård kaller nemlig konsekvent de nye kablene til Tyskland og UK for “eksportkabler”. Når man leser hans artikler kan man lett få inntrykk av at de nærmest rødglødende vil sende 1400 MW ut av landet til enhver tid hele året. Det er (blir) direkte usant, og Aasheim beskylder Handegård for ikke å forstå hvordan elspotmarkedet fungerer. Sannheten er at dette er “utvekslingskabler” hvor både eksport og import av strøm vil foregå avhengig av elspotdifferansen mellom NO2 (Sørvest-Norge) og Tyskland, og NO5 (omtrent nye Vestland fylke) og UK.

    Jeg har påpekt dette flere ganger som kommentar til hans artikler. Særlig for den norsk-tyske kabelen sin del (NordLink) vil det foregå en variasjon mellom eksport og import avhengig av tid på døgnet, utetemperatur, om det er hverdag eller helg, vannstand i magasinene, om det blåser/er sol mye eller lite i Tyskland osv. Slik det fungerer i dag styrer disse faktorene prisbildet og utvekslingspotensialet. Hvis vi tar 2020 som eksempel kunne man forvente (hvis kabelen var i drift per nå) at det ville foregå mye mer eksport enn import. Hvis det derimot var tørråret 2018 ville stoda temmelig sikkert være motsatt med større import enn eksport. Men det vil ALDRI komme til en situasjon der vi bare eksporterer strøm gjennom disse kablene.

    Det er også slik at tyskerne har lagt trinnvise begrensninger på kabelen fram til 2025 når det gjelder import fra Norge av ulike årsaker. Sannsynligheten er derfor stor for at den de første åra i det minste vil fungere mer som en importkabel enn motsatt fordi Tyskland har et stort kraftoverskudd og periodevis må dumpe mye kraft fra vindturbinene.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere